Trender kommer og går, og stadig finnes det fristelser der ute. En blind trendforelskelse kan lett bringer oss inn i en evig jakt på det “perfekte”, en visuell strøkenhet som selvsagt ikke finnes. Siden etableringsåret til Tendens i 2013 har vi stadig forsøkt å påvirke våre lesere til innredning som gir varighet. Nå ser vi at dette er tendenser som flere er bevisst på.

Som sosiolog er jeg nok over gjennomsnittet opptatt av hvordan ytre strukturer påvirker oss som enkeltindivid. Professor i sosialmedisin, Per Fuggeli, gav oss noen tankevekkere når han uttrykte at vi nordmenn til stadighet søker et liv fylt med lykke, glede, utfordringer og spenning. I jakten glemmer vi dimensjoner som nederlag, tap, sorg eller tomhet, sa han. Jeg tror at Fuggelis utspill også kan speile litt av det som skjer når vi skal innrede våre hjem. For med alle inspirasjonskanaler som finnes, Tendens inkludert, kan man lett havne i en evig jakt på noe som aldri blir godt nok. Midt oppi alt glemmer vi kanskje oss selv og den personlige nerven som burde være hjemmets absolutte midtpunkt. For hvorfor skal man investere og investere i boligen hvis man glemmer å bo?

Positive tendenser! Selv om jeg tror alt for mange fremdeles lar seg forblinde av glansfulle interiørbilder, ser vi også en positiv dreining mot forbrukers behov til å innrede personlig og langsiktig. Vi investerer i møbler og objekter med kvalitet og som dermed kan gå i arv. Vi ønsker å vite noe om produktets historie og hvem designeren er. Disse tendensene må vi underbygge, og gleder oss over å gjøre det i våre ulike mediekanaler.

Et hjem må være et hjem, og selvsagt ikke en utstilling. Vi heier på et hjem i bevegelse med menneskene som bor der. Den personlige gløden og gleden ved det “å bo” må ivaretas gjennom en innredning som speiler hvem vi er.

Det er ingenting som er korrekt. Heldigvis.

Trude Vaaga , redaktør i Tendens