Den store boligreportasjen

Ingenting er overlatt til tilfeldighetene hjemme hos stylist Catrine Svellingen på Angeltveit i Bergen. I høstutgaven publiserte vi en vakker reportasje med full produktliste til inspirasjon for deg som liker nordisk innredning. Nå legger vi den også ut her.

Et sted for de fine øyeblikkene. Veggfarge: Jotun Lady Pure Color 12077 Sheer Grey. Spisebord Aldus fra Skagerak i Eik. Stoler Eames fra Vitra. Taklampe fra Gubi. Kunst fra Anette Hallbäck. Mikrosement på gulv med egenkomponert farge.

Lekne linjer. Veggfarge: Jotun Lady Pure Color 12077 Sheer Grey. Vegglampe 265 fra Flos. Kunst på vegg fra Caia Leifsdotter. Sofa fra Ikea. Håndlaget gulvteppe fra Sera Helsinki. Bord fra Massproductions. Vintage stressless fra 70 tallet. Sidebord Eames fra Vitra. Gardin fra Astrid.se

Lekker kombinasjon av estetikk og funksjonalitet. Veggfarge: Jotun Lady Pure Color 12077 Sheer Grey. Ivar skap fra Ikea malt i fargen Sheer Grey. Gardin fra Astrid.se. Adam Stool fra Frama i Eik og hvit. Vegglampe Ink fra Northern.

Lunt og behagelig. Veggfarge: Jotun Lady Pure Color 10678 Space. Skål fra moooi . Nikari Stool i Eik fra kollekted by. Speil fra Moebe.dk. Gardin fra Astrid.se

Lekkert og smakfullt. Egendesignet kjøkken i oljet Ask med håndtak i eik laget av GG Möbel. Kjøkkenarmatur fra Cocoon. Veggfarge: Jotun Lady Pure Color 12077 Sheer Grey. Kaffemaskin fra smeg. Designspotter i tak fra Italia. Integrerte høytalere i tak.

Praktiske og gode kvaliteter. Integrerte hvitevarer fra smeg. Veggfarge: Jotun Lady Pure Color 12077 Sheer Grey. Knaggrekke Haldar i eik fra Fram Oslo

Designspotter fra Italia . Integrerte høytalere i tak. Gardin fra Astrid.se

En drømmende følelse. Farge i tak og på vegg: Jotun Lady Pure Color 10678 Space. Gardin fra Astrid.se. Lampe i keramikk fra Moebe. Bilde fra Hein Studio. Seng fra Jensen. Pledd fra LinenMe.

Av: Trude Vaaga, redaktør i Tendens

Foto: Gunn Kristin Monsen

Hjemme hos: Catrine SvellingenStylist / Content Creator / Visual storyteller / @mykindofstyling / mykindofstyling.no

DE UNGE MÅ BE OM HJELP.

Ikke vær redd for å be om hjelp! Det er styreleder i Normal Norge sitt råd til samtlige norske ungdommer som vokser opp i dag. Med rusreform og foreslått avkriminalisering uten bruk av straff har vi en historisk mulighet til å legge bak oss det mørke kapittelet som er norsk ruspolitikk i moderne historie og som dessverre mange unge berøres av i dag. Andre Nilsen har i tillegg til å være politisk engasjert også en sterk personlig historie som han åpent deler for å kunne hjelpe andre som er i en vanskelig situasjon. Les intervju med Nilsen under bildet.

Andre Nilsen med egen personlig historie under åpningen av “Straff skader” i Grieghallen sensommeren 2021. Nilsen ble tatt med to jointer, men straffen han fikk førte til at han ruste seg mer. På vei til psykolog for å få hjelp til å håndtere livet bedre ble han nemlig stoppet av politiet som mistenkte han for å ha solgt eller kjøpt narkotika (noe han ikke hadde). Funn av to cannabis jointer i lommen skulle gi han smak av glattcellen og en bot på kr 10 000. Nilsen gikk glipp av hjelpen han skulle få hos psykolog, og i tillegg var det svært krenkende å bli tatt på åpen gate midt i Bergen sentrum. Som styreleder i Normal Norge er han i dag politisk engasjert og jobber aktivt for å endre dagens ruspolitikk.

Hva engasjerer deg mest med rusreformen?

Det som engasjerer meg mest med rusreformen er at den er en viktig mulighet til å endre kursen bort fra straffesporet i ruspolitikken. Det åpner for å behandle brukere som verdige individer. Rusreformen er et lite, men viktig steg i riktig retning, bort fra straff og stigmatisering. Reformen skaper rom for omsorg og ikke minst respekt for brukere av ulovlige rusmidler sine menneskerettigheter.

 Hva tenker du om at rusreformen sensommeren 2021 ble frontet gjennom en kunstutstilling i Grieghallen?

«Straff skader» er en sterk og effektiv måte å kommunisere konsekvensene av straffepolitikk på. Jeg er stolt av å få bidra til dette prosjektet. Bilder og kunst, generelt, kan fortelle en historie på en helt annen måte enn hva man vanligvis ser i f.eks politikken. På en måte som treffer oss rett i hjertet. Det føler jeg virkelig disse bildene gjør. Historiene bak bildene er fortalt mange ganger tidligere, men nå har de fått nytt liv og ny form gjennom disse bildene. At utstillingen fant sted i Grieghallen synes jeg var treffende. Det er sentralt geografisk og ikke minst er Grieghallen en stolt institusjon for kultur, og rusreformen handler også mye om kultur, mener jeg. Om å endre den måten vi tenker på og hvilke historier vi forteller oss selv og hverandre i hverdagen. Kunst og kultur spiller en viktig rolle i å bryte stigma og fordommer.

Tanker om ungdommer streben etter å passe inn i dagens samfunn?

Det er menneskelig å søke etter å passe inn et sted. Behov for aksept og tilhørighet er viktig for oss alle. I dagens samfunn er nok også søken etter status og anerkjennelse et større fokus for mange unge enn før. Med dette kommer det naturligvis en følelse av mer press for å prestere. En viktig motivasjon for å innføre rusreform er nettopp for å sikre en fremtid der unge ikke lenger straffes, stigmatiseres og dyttes i utenforskap, som igjen kan føre til tap av tilhørighet og følelsen av å være mislykket. Dagens samfunn er utfordrende nok på mange måter fra før. Det er ingen grunn til at myndighetene skal være en drivende faktor for sårbare ungdommers problemer. 

 Har du noe du vil si til de unge?

Generelt vil jeg si til unge i dag at det er viktig å prøve å gi litt faen i å prøve å passe inn. Livet er langt, du skal prøve og feile. Eksperimentere og lære deg selv å kjenne, spesielt i ungdomstiden. Ikke tenke for mye på hva andre måtte mene om deg. 

Samtidig som det er viktig å leve livet mens man kan er det også lurt å prøve å skape gode rutiner for seg selv. Prøv å gjøre det til en vane å gjøre de «kjedelige» tingene som du vet er bra for deg. Livet handler om balanse. Anbefaler fast døgnrytme med nok søvn og legge fra seg mobilen når en legger seg. 

Husk at sosiale medier er et uriktig glansbilde av folks liv. Sannheten finnes ikke der. Og om livet blir veldig tøft - snakk med noen du stoler på. Det hjelper å prate. Ikke vær redd for å be om hjelp. 

Kunstutstillingen i Grieghallen fortalte historier til mennesker som har fått ødelagt livet etter å ha blitt straffet for narkotikabruk. Daværende statsminister Erna Solberg åpnet utstillingen og uttalte til NRK etterpå at det er mange som burde høre disse historiene.

Utstillingen ble arrangert i regi av Tryggere Ruspolitikk og Tendens. Bergen sanitetsforening var en sentral samarbeidspartner for gjennomføringen i Grieghallen. Fotograf og kunstner er ingen ringere enn Pernille Sandberg. Takk også til Ferd AS, Alkemist, Kenneth Arctander / RIO og Andre Nilsen / Normal Norge.

Noen av midlene fra utstillingen er nå blitt benyttet til å etablere Eikaklinikken i Oslo.

Saken er laget av: Trude Vaaga, redaktør i Tendens.

Foto: Tove Lise Mossestad / For Tendens.

Speiler hvordan en rusreform kan redde liv

Sensommeren 2021 la vi bak oss en gripende utstillingsuke (Straff Skader) i Grieghallen sammen med bl a fotograf Pernille Sandberg og Foreningen for Tryggere Ruspolitikk - det hele med mål om å kjempe mot de krefter som mener at straff er veien å gå i møte med ungdommer som ruser seg. Ungdommen er dem som blir hardest rammet av dagens politikk, og sammen med flere andre aktører som bl a Bergen Sanitetsforening, forsøkte vi å speile unges sårbarhet i møte med samfunnet. Under bildet kan du lese om Sandbergs tanker. En rusreform kan redde liv, forteller hun.

Pernille Sandberg er en dansk fotograf som jobber innen flere felt av fotografering. Flere kunstsamlinger har kjøpt hennes verk, og hun har deltatt i utstillinger over hele verden, bl a i Teheran, Amsterdam, Tokyo og New York. I fjor sensommer stilte hun ut 9 verk i Grieghallen, kuratert av Trude Vaaga i Tendens.

Hun er kjent for å skildre mennesker med en dyp respekt og omfavner temaer som andre kan overse. Gjennom sort hvit fotografier inviterer hun betrakteren til å se verden på en ny måte.

Flere sterke skjebner som resultat av dagens narkotikapolitikk ble dokumentert i Bergen 31. august - 4. september. Nå har noen av midlene fra salget av kunsten blitt benyttet til å etablere Eikaklinikken i Oslo - et lavterskeltilbud til rusmisbrukere som trenger krisehjelp.

Egentlig så skulle vi ha feiret gjennomslaget for vår tids viktigste helse- og sosialpolitiske reform. Hvilke tanker har du om at vi stadig må kjempe for en rusreform i Norge?

Rusreformen er et engasjerende tiltak som på sikt vil bidra til å sette en ny standard i mange deler av verden. Stoffavhengighet er et universelt problem i alle samfunn. En rusreform vil være en øyeåpner for mange mennesker. Jo flere nasjoner som følger med på de endringer i lovgivningen som rusreformen står for, jo flere mennesker vil endre sitt syn på den avhengige.

“Som barn er man en uslepen diamant og skal se verden med åpent blikk. Vi som er eldre har et ansvar for å ta dem i hånden og møte dem akkurat der de er”

Vi vet alle at ungdomstiden er en sårbar fase i livet. Hvilke tanker har du om hvordan vi som samfunn møter de unge?

Jo eldre jeg blir jo bedre forstår jeg den frykten jeg selv er vokst opp med som ung. Ungdommer i dag blir til enhver tid minnet på hvordan de skal kle seg, hva de skal studere, hvor de skal reise og hvilke venner de skal ha. Som barn er man en uslepen diamant og skal se verden med åpent blikk. Vi som er eldre har et ansvar for å ta dem i hånden og møte dem akkurat der de er.

Hva er essensen i å formidle gjennom fotografier ?

Ethvert menneske absorberer og forstår bilder forskjellig. Et bilde kan for eksempel få oss til å tenke på et hjem vi engang var i, og som rører oss. Et bilde kan gjøre oss opprørt eller gi oss trøst. Fotografi er i mine øyner en essensiell del av det å kunne føle et emosjonelt bånd til et tema, i dette tilfelle hvordan en rusreform kan redde liv.

Saken er laget av: Trude Vaaga, redaktør i Tendens

Foto: Ole Dyrseth. For mer info: www.straffskader.no

NYHET: Sjekk også ut ny temautstilling om Kreft og mental helse, hvor overskudd tildeles Kreftforeningen, øremerket forskning. Et samarbeid mellom fotograf Francisco Munoz og redaktør Trude Vaaga. Kurator: Hilde Mork.

OPERASJEFEN

Tendens møtte han ein overskya føremiddag i mai 2021 på Cafè Norge si uteservering. Temperaturen var god, og folk tok pulsen på livet. Det var håp i lufta fordi vaksiner var på veg til å friskmelde samfunnet.

Eivind Gullberg Jensen. Norsk dirigent med ei omfattande internasjonal karriere ved fleire leiande symfoniorkester og operahus. Fødd i Horten, vaks opp på Stord. Er engasjert som operasjef ved Bergen Nasjonale Opera frå 2021.Gift med operasongar Mari Eriksmoen. Born: Emma Christin, Wilhelm, Alma Otilie og Ina Olava.

Det er alt anna enn ekstravaganse med Eivind Gullberg Jensen. Her aner ein mykje godhug for folket, byen og kunsten.

I dei seinare åra har Gullberg Jensen dirigert ved flere leiande operahus, mellom anna i München, Helsingfors, Roma, Zürich, Tokyo, Aix-en-Provence og Lille, og våren 2017 gjorde han sin debut ved Wiener Staatsoper med Tosca av Giacomo Puccini. Nå er arbeidet lagt til heimbyen Bergen, og nærare bestemt som operasjef ved Bergen Nasjonale Opera.

Eivind Gullberg Jensen har ein ordstraum av godhet for vestlendingen og nordmenn generelt. Nordmenn oppfører seg fint og er ukompliserte, det gjeld både i fotballen så vel som i musikkverda. Og kanskje er det nettopp vestlendingen i han som inspirerer til å ha beina godt planta på jorda? Den verdskjende dirigenten er jordnær og ujålet, sjølv med solid grunn til å sole seg i glansen av ein tung internasjonal karriere. Nå gler han seg over å veksle mellom lokale og globale impulsar som operasjef i heimbyen Bergen.  Kunstneriske krefter arbeider saman i team. For det er i samspel at ein klarar å få fram dei gode forteljingane, fortel han.

Kva er opera?

Operaen er den mest optimale kunstform og samanfattar musikk, teater, song, dans, design etc. Alt møtes i operaen.

Oppsetjingar kan vere komiske, dramatiske og tragiske.  I tillegg til val av tekst og musikk er sjølvsagt det visuelle arbeidet med design, lys og scenografi svært sentralt for å røre ved publikum sine kjensler.

Kva er nerva i god scenekunst og kva visjonar har du som operasjef?

 Nerva er at ein vert gjensidig inspirert og at resultatet vert betre enn nokon av dei impliserte partar hadde sett føre seg.

Nøkkelordet er samarbeid og det å hyre inn gode kunstneriske krefter til eit team. Val av regissør, repetoar og solister er avgjerande. For å gjere sjangeren tidsaktuell må me ha høge krav til tekst i tillegg til musikken. 

Opera er fantastisk musikk, men det er også drama og sogeforteljing. Me vil fortelja historier til publikummet vårt som engasjerer og rører. På den måten ynskjer me å nå eit større publikum.

 Korleis kan opera nå dei yngre?

Eg tenkjer at opera i utgangspunktet er ein veldig folkeleg sjanger. Internasjonalt er det eit yngre publikum enn ved dei klassiske konsertane. Dette må me freista kommunisera til Bergen.

 Me startar opp eit akademi på Oseana for unge operasongarar. Det blir også familieopera som skal bli ei juleforestilling i 2022.

 I Bergen er me kjende for å ha eit godt kunstakademi, men kva tenkjer du om samarbeidet med næringslivet, er kunstscenen progressiv nok?

Eg er heilt klart bekymra for økonomien og ser det som ei viktig oppgåve å få etablert ein aksept for at opera er kostbart. Det nye musikkteaterhuset blir viktig og eg ser fram til å følgje denne prosessen. Med dette bygget på plass vil me få bygningar som snakkar saman og som vil utgjere ein kreativ infrastruktur i byrommet. Eg tenkjer særlig på samspelet mellom det nye huset, sjølve Grieghallen og Nygård skule ( Griegakademiet). Aktiviteter og arrangement her vil verka positivt inn på til dømes hotell- og restaurantnæringa.

“Særskild etter pandemien trur eg heile verda skrik etter å oppleve nokre samlingspunkt som appelerer til menneskesinnet. Slik sett står ein kanskje ved eit veiskilje nå kor ein har auka behovet for å nære det mentale”

 Kva kunstnerisk retning tenkjer du for det nye musikkteaterhuset?

Det kjem til å revolusjonera kulturtilbodet i Bergen at me får ein scene som er skreddarsydd for akustisk song og musikkteater. Byen skrik etter dette.

Når huset står på plass kan me etter kvart intensivera produksjonar og gjera opera som ikkje høver i Grieghallen.

Kva tenkjer du om å arbeide her heime kontra det store utland?

 Me nordmenn er jordnære og ukompliserte, og her i Vestland er me meir verdsvande enn ein kanskje trur. Hansatida er eit historisk døme på vår internasjonale teft. Me er vant til å vende blikket utover. Og det er fint! Eg kjenner ikkje på den store skilnaden i måten å arbeide på utenlands og her heime.

Kontrastar skal ein i så tilfelle spele veksler på her hos oss. Impulsar frå utlandet er viktig.

For å tiltrekke publikum og ikkje minst rekruttere tunge internasjonale solister til Bergen, er det fantastisk å kunne spele på den storslåtte vestlandske naturen vår.

 Saka er laga av: Trude Vaaga, redaktør i Tendens

Foto: Portrett, Mat Hennek / Grieghallen, Dag Sverre Sandven

Straff skader i Bergen med bidrag til Eikaklinikken!

Redaktør i Tendens, Trude Vaaga, tok våren 2021 initiativ til å få kunst med viktig budskap over fjellet fra Shoot Gallery i Oslo til Bergen og Grieghallen. Nå har noen av midlene som ble samlet inn fra salg av kunst bidratt til å etablere Eikaklinikken (eikaklinikken.no) - et lavterskeltilbud for rusavhengige i Oslo der de kan få krisehjelp. Dette er vi selvsagt svært glade for, forteller Vaaga.

Å trå feil i livet handler ikke om dårlig moral, men ofte om en vanskelig livssituasjon som krever omsorg og hjelp. Det var Tendens sitt hovedbudskap med Straff skader utstillingen i Grieghallen sensommeren 2021. Utstillingen kastet lys over Foreningen Tryggere Ruspolitikk sitt arbeide for en rusreform, og kampen for at personer som bruker ulovlige rusmidler ikke skal utsettes for krenkende og uforholdsmessige inngrep, men møtes humant og hensiktsmessig. Den gode responsen fra et bredt publikum som besøkte utstillingen viste at kunst kan være et viktig bidrag i den øvrige samfunnsdebatten om behovet for en endring. Næringslivsledere, kulturtopper, politikere, ungdommer, foreldre og besteforeldre viste et varmende engasjement under åpningen. Fire modige mennesker fortalte sine sterke historier og bidro til et rikt sceneprogram sammen med bl a daværende statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Guri Melbye til stede.

Møter vi våre egne barn med straff fremfor omsorg? Tenker vi at det å straffe dem nok ganger vil gi dem en bedre oppførsel? Nå må vi jobbe for å flytte fokus fra avskrekking og straff til kunnskap, omsorg og menneskerettigheter, sier psykolog Kari Lossius, som bla bidrog under utstillingens fagfrokost hvor flere ungdommer deltok. Leder i Tryggere Ruspolitikk, Ina Roll Spinnangr, påpeker at FNs anbefalte forebyggingsstrategier i stor grad handler om å bygge trygghet og mestring, både hos barn og foreldre. I dagens politikk skjer det motsatte: Frykt og ydmykelse blir omdøpt til “forebygging”. Vi må nå sørge for at alle, både med og uten etablerte rusproblemer, behandles hensiktsmessig og humant, sier Roll Spinnangr.

Bildene og fortellingene knyttet til hvert verk gjorde sterke inntrykk hos mange betraktere.

Budskap gjennom visuelle tolkninger kan noen ganger være med på å kaste lys over det underfortalte. Det var nettopp det Pernille Sandberg gjorde med sine fotografier i Grieghallen. Responsen fra besøkende vitner om at utstillingen var et viktig bidrag til den øvrige samfunnsdebatten om behovet for en rusreform.

Utstillingen ble etablert med initiativ fra Trude Vaaga, og i regi av Tryggere Ruspolitikk og Tendens. Sentrale samarbeidspartnere var Bergen Sanitetsforening, Shoot Gallery, Ferd AS, Alkemist og selvsagt kunstneren selv; Pernille Sandberg.

“Pernille Sandberg har gjort sin jobb som kunstner. Nå er det betrakters oppgave å formidle det videre på sin måte” - Trude Vaaga, Initiativtager og ambassadør for utstillingen.

Som arrangør opplevde vi at utstillingen skapte rom for nye perspektiver og innsikt om dagens rus- og straffepolitikk. Selv om rusreformen ikke fikk gjennomslag i vår, er det viktig å fortsette formidlingen av den og ikke minst bygge opp om det viktige arbeidet som «Straff skader» kampanjen står for. Les mer her: www.straffskader.no

Alle foto i dette innlegget: Pernille Sandberg

Problembarnet er blitt en av Norges fremste rappere

Den kontroversielle artisten, Kamelen, er uredd og prater ærlig om egne feil. Han ble sett på som et problembarn og vet godt hva det er å bli plassert i bås fra tidlig alder. Diagnosen ADHD medførte sterk medisinering med mye frustrasjon og tankekjør. I 14-15 års alderen begynte han for alvor å sette ord på følelsene sine. Fraværet av å ha en pappa preget han sterkt. Les intervju med han under bildet.

Den kontroversielle artisten har levd på skråplan og kjent på mye motstand i livet. Nå seiler han opp som en av Norges fremste hiphopartister og har en samlet produksjon som er vel verdt å se nærmere på. Rapperen har ingen formell utdanning, men har siden debuten i 2015 opparbeidet seg stor suksess. Nå spiller han for fulle hus landet over. Som artist kalles han Kamelen, men Tendens møter han som Marcus. Foto: Kristian Søvik

Hva betyr musikk for deg?

Musikk for meg er mye. Jeg har alltid hatt en rebell i meg og fått det ut i musikk. Fra jeg var 15 år var jeg preget av frustrasjon og sinne. Jeg hadde ADHD og ble sterkt medisinert. Jeg klarte ikke å konsentrere meg og utagerte mye. Jeg mistet nesten meg selv oppi all medisinering. Nå har jeg skapt meg et levebrød gjennom musikken og håper det kan inspirere andre unge som sliter med å finne sin plass i livet.

Samfunnet vårt er preget av et «fasadejag». Har du tanker om dette?

Jeg mener at samfunnet har en norm alle skal følge, men at ikke alle passer til å følge den. Man kan jo prestere på mange måter. Så lenge man gjør noe som man dedikerer seg til bør det være godt nok. Sosiale medier spiller en sterk rolle i dagens samfunn. Alt skal være perfekt, men det er jo sjelden slik i realiteten. Samfunnet må ha bedre løsninger for hvordan man kan redde unge som sliter og som står på vippepunktet til å havne på skråplanet. Jeg ønsker at barn skal slippe å oppleve det samme som meg. Jeg ble plassert på en spesialskole for strevsomme barn. Her var et faglig godt opplegg, men utfordringen var at vi ble ekskludert fra normalen. Det ble enda vanskeligere å komme tilbake etterpå. Jeg vil gjerne bidra til at ungdommer som kjenner seg utilpass blir fanget opp og inkludert. Det er en modningsprosess å finne seg selv. Ungdommer gjør feil. Gjennom prøving og feiling modnes man og finner sin vei.

 Hvorfor var det så strevsomt å være barn?

 Jeg ble plassert sammen med andre problembarn. Det er lett at folk tar avstand. Da står man jo alene i et dårlig miljø som det er vanskelig å bryte ut av.  Så har jeg vært preget av å ikke ha hatt en pappa som har fulgt meg opp. På skolen spurte lærere og elever hvor pappa var. Det var grusomt, jeg følte meg så annerledes. Jeg husker at jeg gråt mye. I dag kjenner jeg på en enorm takknemlighet over å ha hatt en sterk og omsorgsfull mor. Jeg er full av beundring for henne. Hun har oppdratt meg og mine to søstre alene og står alltid støtt ved min side.

Foto: Francisco Munoz / Francisco Munoz Photography

 Hva er viktig for barn tenker du?

 Jeg er født i -93 og var vant til å leke den frie gode leken som man ikke har blant barn i dag. Det er så viktig å få være i naturen. Man blir ikke stimulert av en Ipad på samme måte. Som barn skal man jo finne sin identitet og kunne utvikle seg fritt. Nå må man følge strømmen, men det blir det lite identitet av. I dag tør man ikke skille seg ut. Det hindrer mange i å bli gode på ting. Jeg brenner for at ungdommen skal reddes inn. Det er en kritisk alder å være 14 – 15 år.  For hva er terskelen for å si at det ikke er håp for en person? Jeg har lyst til å invitere ungdom som sliter litt, og som gjerne er rastløse som meg, inn i musikken og la de uttrykke seg der i stedet for andre steder. 

 Fortell om «Frikjent»

Jeg satt i varetekt i 5 måneder for noe jeg ikke hadde gjort og ble frikjent. Tre dager etter jeg slapp ut pakket jeg med meg studioet ut på hytten på Austevoll og lagde hele albumet på to dager der.

Du er en artist som er kjent for å lage støy. Er det lett for at du settes i bås?

Samfunnet er veldig stigmatiserende. Alle gjør feil i livet. Om man aldri blir akseptert; hvordan skal man da kunne bli A4? Noen sa til meg en gang: Du er en kjempefin fyr, men har impulskontroll som en 3 åring. Det er greit. Jeg trår feil og blir tatt for det. Men jeg har fått mye ufortjent kritikk også. Mine handlinger blir ofte overdrevet i media. Terskelen for «å bygge en sak mot meg» er veldig liten hos politiet.

 Ny rusreform diskuteres, har du tanker om dette?

Dagens ruspolitikk velger faktisk å straffe de som trenger en hjelpende hånd. Det synes jeg er fryktelig å tenke på. Jeg synes også det blir feil at fengsel huser rusmisbrukere. Dette skal være en plass for kriminelle, rusmisbrukere skal ikke ta opp disse sengeplassene.

Hvordan har tiden under pandemien vært? Har vi lært noe positivt?

Korona har vært kjedelig, men det har gitt meg mye tid i studio. Jeg tror de fleste har lært å være alene og isolert. Kanskje vi alle har fått smake litt på det å være i fengsel…

Familien er viktig

Marcus dras mot det sosiale og elsker å tilbringe tid sammen med de han er glad i. Han roser sin mor og er full av beundring for hennes mot og styrke. Om kvinner generelt sier han dette:

Jeg har så stor respekt for kvinner. Vi er ikke en dritt uten kvinner.

Han er kjent for å bruke musikken til å kommentere samfunnet på en uredd måte. Tekstene hans er ærlige tvers gjennom. Han sjonglerer mellom å vise egen sårbarhet, som i låten, Vil ba Vekk, og å ha et fryktløst skråblikk på politiets makthåndtering, som i låten, Si ingenting. Til tross for en rekke negative medieoppslag og motgang generelt lever han nå av musikken sin og kan skilte med en rekke høythengende nominasjoner allerede. Denne rapperen kommer til å prege mediebildet i lang tid fremover. Nå med vind i ryggen! Foto: Kristian Søvik.

Foto: Tove Lise Mossestad / For Tendens

Sensommeren 2021 deltok rapperen under Tendens sitt samarbeidsarrangement “Straff skader” i Grieghallen hvor en rekke ungdommer var invitert på frokostseminar. Her fortalte han om strevsomme barneår og reflekterte høyt rundt hvordan vi som samfunn bedre kan bli i stand til å møte de unge. Han sa det slik: «Jeg har levd på skråplan og begynte å selge hasj i en alder av 14 år. Jeg hang mye sammen med eldre mennesker. Jeg vil gjerne at unge i dag ikke må oppleve det samme som meg. Ungdom bør ikke settes i bås selv om de trår feil. Da bygger man i grunn problemet større. Det er tross alt feiltrinn som lærer oss å samhandle og reflektere over livet».

Denne saken er laget av: Trude Vaaga, Redaktør i Tendens.

Foto 1 : Kristian Søvik / @sovikimagery. Foto 2: Francisco Munoz Photography Foto 3: Kristian Thorson Søvik. Foto 4: Tove Lise Mossestad/For Tendens.