SOSIOLOGISK ATELIER I MELLOMROMMET

Vi mennesker er født ulike. Vår ulikhet skaper en unik variasjon i menneskeheten. Som vi vet tenker flere hoder bedre enn et, og mangfold gir det beste grunnlag for vekst og utvikling. Så hvorfor har vi så stor ensomhet og voksende psykiske lidelser i Norge i dag? Og hvorfor opplever vi kommunikasjonstaktikker i det offentlige ordskiftet som så stemplende og polariserende at vi tappes for stemmer?

Foto: Tove Lise Mossestad / Fra vernissage 26. april i Mellomrommet.

Mange unge opplever eksistensiell frustrasjon og meningstap i dag. Årsaken ligger nok helt klart i det komfortsamfunnet som er utviklet over tid. For i dagens samfunn har vi en tendens til å eliminerer bort alt som er ubehagelig og å distansere oss fra det autentiske. Hva gjør dette med oss mennesker?

Det er så deilig å ikke være perfekt, først da kan man bevege seg, og gjøre en forskjell. Det hører jeg mange kunstnere si, og nettopp dette har vært nerven i de kunstprosesser som ble presentert under forrige vernissage med kunstnerne Marie Paulsen, Ingri Egeberg, George Costea, Maria Kolden og Johan Pham.

Marie Paulsen og Ingri Egeberg var to av kunstnerne vi løftet frem under forrige vernissage i Mellomrommet, Kronstadparken.

I Mellomrommet dyrker vi mellomsjiktet - det rommet hvor vi kan stimulere fantasien og å bruke kunst til å forstå verden litt bedre. Vi søker flere spørsmål enn svar, og vår ledetråd er å undre oss.

Følg oss videre i våre publikasjoner om kunstnerprosessene og ovennevnte temaer. Neste kunstnerpar som overtar hallen her i Inger Bang Lundsvei 16 er ingen ringere enn Adam Bjerck og Andreas Gravdal. Dato kommer - dette ser vi frem til.

Trude Vaaga, Kunstsosiolog og formidler for Bara Eiendom.

FRA BERLIN TIL BERGEN

Hun kommer i disse dager fra Berlin for å engasjere seg i Mellomrommet, Kronstadparken, og retter mer enn gjerne et skråblikk på ungdommers press til å bli voksen raskt og smidig.

Vi har bedt henne reflektere rundt verdibegrepet dialog gjennom sitt eminente fotoprosjekt og ferdigstiller denne uken et verk med særpreg. Pernille Sandberg tilbringer lange dager i studio hos oss og det er en fryd å se hennes sans for alt som omhandler visualitet og formidling.

Foto: Trude Vaaga

Har du tenkt på hvilke press mange unge kjenner på i møtet med dagens samfunn? At muligheten til å utforske verden fritt, og i eget tempo, snevres inn når identitet knyttes til prestasjoner? Når utdanning aller helst skal skje i en rasende fart og at man “belønner” og roser dem som gjennomfører skolegangen raskt og smidig? Dette og mye mer reflekterer vi over disse dagene når Pernille Sandberg besøker oss i Mellomrommet i Kronstadparken.

Heldigvis er samfunnsengasjement retningsgivende i kunstverden. For budskap gjennom visuelle tolkninger kan bidra til å underbygge samfunnsdebatter, og noen ganger gjøre en viktig forskjell, som å kaste lys over det underfortalte.  Sandberg signerer to fotoprint som inngår i høstutstillingen vår med påfølgende auksjon. Vi er svært takknemlige for å ha den verdensvante fotografen på besøk i Bergen.

Foto: Trude Vaaga

Undring bidrar til vekst, og derfor skal vi benytte kunst til å undre oss mer. Barn blir født undrende, og så ser man dessverre at de avlæres dette etterhvert som de vokser til. Hvilke ledetråd gir vi egentlig de unge på veien inn i voksenlivet når prestasjoner er det som skal definere dem? Dette er samtaler vi har hatt med Pernille Sandberg denne uken. Følg oss i samspillet med henne: @mellomrommetkronstadparken / @tendens_tvaaga

Trude Vaaga, Kunstsosiolog.

Mellomrommet og prosjektet med samtlige kunstnere er muligjort av Bara Eiendom

PERNILLE SANDBERG TILBAKE

Pernille Sandberg er en dansk fotograf som jobber innen flere felt av fotografering. Flere kunstsamlinger har kjøpt hennes verk, og hun har deltatt i utstillinger over hele verden, og sensommeren 2021 deltok hun under “Straff skader” utstillingen som Tendens tok initiativ til og arrangerte i i Grieghallen i samarbeid med Tryggere Ruspolitikk. Flere sterke navn var også tilknyttet utstillingen og gjorde det økonomisk mulig for oss å gjennomføre, som bl a Ferd AS og Bergen Sanitetsforening.

Foto: Florian Lamm

Hun er kjent for å skildre mennesker med en dyp respekt og hun omfavner temaer som andre kan overse. Gjennom sort hvit fotografier inviterer hun betrakteren til å se verden på en ny måte. Nå har Sandberg overtatt hallen i Mellomrommet, Kronstadparken og vi gleder oss over at hun skal skape noe til den store høstutstillingen som åpner 4. oktober.

Verket til venstre signert Sandberg selv forteller en av flere historier om ungdom og rus basert på ekte hendelser. Bildet ble vist på Shoot Gallery i Oslo og på Regjeringens pressekonferanse der rusreformen ble presentert. I dag er samtlige verk fra Straff skader utstillingen blitt et symbol for behovet for em rusreform i Norge. Foto til høyre: Bob Jones

Dette sa Sandberg under et tidligere intervju: “Fri vilje finnes ikke i mine øyner. Vi velger ikke våres egne tanker, og ikke hvilke handlinger våre tanker fører til. Den avhengige hungrer etter å få et enklere liv, et godt liv, på sin måte. Akkurat som alle andre mennesker her på jordkloden. Selve livet med avhengighet er ekstremt simpelt og komplekst. Kan vi beskylde noen for å ha et liv full av hemmeligheter knyttet til sosiale og økonomiske utfordringer?”

Om dagens ungdom i møte med samfunnet forteller hun:

Jo eldre jeg blir jo bedre forstår jeg den frykten jeg selv er vokst opp med som ung.

Ungdommer i dag blir til enhver tid minnet på hvordan de skal kle seg, hva de skal studere, hvor de skal reise og hvilke venne de skal ha. Gjennom sosiale medier blir forventningene ekstreme og de unge opplever et stort press hvor man til enhver tid skal passe inn. Som barn er man en uslepen diamant og skal se verden med åpent blikk. Vi som er eldre har et ansvar for å ta dem i hånden og møte dem akkurat der de er.

 Å formidle gjennom fotografier er dette det avgjørende for henne:

Ethvert menneske absorberer og forstår bilder forskjellig. Et bilde kan for eksempel få oss til å tenke på et hjem vi engang var i, og som rører oss. Et bilde kan gjøre oss opprørt eller gi oss trøst. Fotografi er i mine øyner en essensiell del av det å kunne føle et emosjonelt bånd til et tema.

Pernille Sandberg og Tendens har hatt et tett samspill siden Straff Skader utstillingen, og vi er utrolig takknemlige for at fotografen tar seg tid til å være i Mellomrommet for å delta i vårt kunstsosiologiske prosjekt som er økonomisk muliggjort av Bara Eiendom. Høstutstillingen med påfølgende auksjon er et tiltak for å donere penger til et helt spesielt formål. Det skriver vi mer om etterhvert.

//Trude Vaaga, kunstsosiolog.

EN VANSKELIG HELOMVENDING

Livets glede handler om hvordan man snakker til seg selv og til andre. Det har Johan Pham smertelig fått erfare nå. Det har ikke bare vært enkelt for den 27 år gamle nyutdannede ingeniøren. Etter noen brutale runder med seg selv gjenfant han heldigvis lidenskapen for kunst i 2022. Den dype lengselen etter å få uttrykke seg kreativt kunne ikke oversees lengre. Han legger ikke skjul på at et ytre samfunnspress og forventninger fra familie gjorde at han som yngre tok et feil utdanningsvalg og som gav han store kvaler med å finne mening i hverdagen.

På bildet: Johan Pham og kjæresten (t.h) - fra en tidligere vernissage her i Mellomrommet. Nå er han selv klar til å stille ut et todelt verk i samarbeid med kunstner Maria Kolden. Foto: Tove Lise Mossestad.

“Jeg er ment for noe annet, nemlig å dele mine undringer av kompleksiteten livet tar oss gjennom, hvordan vi formulerer opplevelser i hverdagen” -Johan Pham

Som ung er det slett ikke enkelt å lytte til seg selv, og å ta gode veivalg, når ytre press stenger for ens drømmer. Mange ungdommer sliter med stress og dårlig selvbilde i dag. Det er et paradoks at vi lever i et samfunn med en uendelighet av valgmuligheter, samtidig som de unge kjenner på et akademisk jag og det å måtte lykkes i dette sjiktet. Vi er utrolig glade for å dele Phams historie og å representere han i Mellomrommet dette året.

Bare noen få måneder ut i arbeidslivet som nyutdannet ingeniør fant Pham ut at retningen han hadde valgt var for “alle andre” og ikke for seg selv. En brutal erkjennelse som ble så gjeldende at han måtte gjøre en drastisk helomvending. Nå håper han å være til inspirasjon for andre unge som også brenner for det kunstneriske, men som kanskje ikke tør.

 En rød tråd gjennom Phams bilder finnes det allerede, til tross for hans unge alder og ferske karriere. Dramatikken han speiler er uten tvil inspirert av Francis Bacon, hvor man ser skikkelser som enten skriker åpenlyst eller man ser at det eksisterer en indre drakamp. Motivene hans er turbulente. Vi aner en skyldfølelse og samtidig en inderlig lengsel etter å kjenne seg fri.

Denne drakampen speiler seg også i verket som vises på kommende vernissage og som er laget i samarbeid med Maria Kolden. Det er et fascinerende samspill da Koldens myke og harmoniske linjer også er svært fremtredende.

TODELT BILLEDFREMSTILLING: Johan Pham og Maria Kolden har utviklet et diptych sammen disse dagene i Mellomrommet, Kronstadparken. Fremstillingen er alt annet enn enkel, og det er vel verdt å komme og høre om prosessen og se det ferdige resultatet. Den todelte fremstillingen har dessuten rom for mange undringer og det er opp til betrakter å finne sin tolkning i det de ser, forteller kunstnerne.

VELKOMMEN til Vernissage / Kaffeslabberas søndag 12. mai kl 17-19 i Inger Bang Lundsvei 16. Det blir flere kunstnerpresentasjoner denne ettermiddagen, se arrangement på Facebook (Tendens).

Bybanen stopper like ved (Kronstad), og vi har rikelig med parkeringsplasser rett utenfor hallen.

Regi: Trude Vaaga, kunstsosiolog. Prosjektet er muliggjort av Bara Eiendom og skal i sum munne ut i høstutstilling + auksjon. Overskuddet går uavkortet til et eller flere veldedige formål.

Risiko og frihet

Veletablerte kunstnere har mulig andre premisser for samspill enn unge kunstnere? Hva er risikoen ved å gi slipp på egen strek og å søke noe ukjent sammen med et ungt kunstnertalent? Ingri Egeberg ser frem til vernissage søndag 12. mai i Mellomrommet i Kronstadparken for å feire det hun selv kaller for et lekende, dypt alvor. Med grafittikunstner og MMA fighter Marie Paulsen gjorde hun noe som var fullstendig nytt for kunstkarrieren. Det finnes risikoer i det å gi slipp, men så kommer det også noen vidunderlige utvidelser i nettopp den friheten, forteller hun.

Flere hoder tenker bedre enn ett. Det heter seg jo det. Hva så med kunstnere som er vant til å favne om egen integritet og jobbe i det selvstendige landskapet i lang, lang tid? Hvor mye kan de være villig til å gi slipp på “sitt” for å utforske nye mentale og fysiske rom? Finnes det muligheter i begrensningene? Og hva må til for å etablere disse mulighetene? Og er det mulig å gå inn i en fruktbar lærerytme på tvers av alder og stiluttrykk?

De har ulike premisser for å uttrykke seg og å forvalte sine respektive kunstnerskap på. Så hvordan utspilte samarbeidet seg mellom Ingri Egeberg og Marie Paulsen? Grafittikulturen lærte meg tidlig å gi slipp på egne kunstverk, forteller Paulsen og legger ikke skjul på sin enorme takknemlighet overfor Egeberg og samarbeidet med henne.

Egeberg og Paulsen har skapt to gedigne verk i Mellomrommet i Kronstadparken og som skal vises på vernissage søndag 12. mai kl 17-19. Felles for de to bildene er at menneskene ser ut av bildet og mot verden. Hodene har en enorm trygghet i hverandre, bedyrer Egeberg og røper at det nok speiler samspillet.

“Samarbeidet kan oppsummeres slik: Trygghet. Letthet. Lekenhet. Og et dypt alvor. Og hva mer kan en ønske seg?” -Ingri Egeberg.

VELKOMMEN til Vernissage / Kaffeslabberas søndag 12. mai kl 17-19 i Inger Bang Lundsvei 16. Det blir flere kunstnerpresentasjoner denne ettermiddagen, se arrangement på Facebook (Tendens).

Bybanen stopper like ved (Kronstad), og vi har rikelig med parkeringsplasser rett utenfor hallen.

Regi: Trude Vaaga, kunstsosiolog. Prosjektet er muliggjort av Bara Eiendom og skal i sum munne ut i høstutstilling + auksjon. Overskuddet går uavkortet til et eller flere veldedige formål.

Foto: Tove Lise Mossestad

ET VINDU INN TIL SELVE LIVET?

Marcus Soddano og Elise Hisdal har vært i full sving hos oss i Mellomrommet i Kronstadparken denne uken og gjør nå sin siste finpuss på det gedigne verket de har viet vår kunstsamling øremerket veldedighet. Fredag 26. april kl 18 inviterer vil til vernissage for å feire dem sammen med kunstnerne PATimperfect og Lukas Klemsdal. De deltar alle fire i vårt prosjekt hvor vi spør: Hva skjer når to kunstnere må samspille om et lerret?

Marcus Soddano maler som han lever: I nuet. Han er i farta og ønsker at det han produserer på lerretet skal overraske betrakter. Marcus vil ikke låses fast i et spor eller bestemt stiluttrykk. Han drømmer stadig om utlandet, det er der han oftest henter inspirasjon. Hva skjer når han møter kunstner Elise Hisdal på felles lerret?

Elise Hisdal maler nydelige hverdagsfortellinger gjerne i en romantisert form, men likevel så jordnært og ekte. Hun henter inspirasjon fra Frankrike, og oftest maler hun på intuisjon og dagdrømming. Kunsten gir hodet fri. Kunst er et deilig fluktsted, her finner jeg ro, forteller hun. I prosjektet med Marcus har hun et mål: Gi slipp på detaljer og være i friere flyt.

Elise Hisdal og Marcus Soddano har overtatt hallen i Mellomrommet, Kronstadparken, denne uken. Og mon tro om de ikke har malt et vindu inn til selve livet? Nå ser de frem til vernissage sammen med kunstnerne Patimperfect og Lukas Klemsdal. Kunstnere vel verdt å feire - de respektive verkene bør sees. Velkommen til Inger Bang Lundsvei 16 fredag 26. april kl 18-22. Søtt+Salt har forfriskninger i baren så husk lommepenger. DJ Bryndii har lovet å spille for oss.

Kunstnerprosessen og vernissager vi holder er en del av et større prosjekt i samspill med Bara Eiendom. I sum skal det hele munne ut i høstutstilling med påfølgende auksjon. Alt overskudd går til et eller flere veldedige formål.

Trude Vaaga / Kunstsosiolog.