NULLSTILLING

«Det som har rørt meg mest er menneskers evne til å gjøre gode ting for andre, når de selv står midt oppi kriser. Nå opplevde jeg det plutselig her hjemme» . Dette forteller utenriksjournalist, Bent Skjærstad, om tiden da han ble sterkt rammet av korona.

Bent Skjærstad /Pappa til Torjus og Tilde /Utenriksjournalist i TV2/Opplevde å bli alvorlig syk av korona, men er for lengst tilbake i arbeid. De fleste har nok den siste tiden sett han gjennom sitt journalistiske arbeid for TV2 hvor han gir oss et gripende innblikk i situasjonen millioner av ukrainere har havnet i som følge av krigen.

Du snakker om en nullstilling. Fortell.

Sett i etterkant har det å bli syk av Covid 19 vært en veldig god nullstilling for meg. Før korona var det hektisk og det gikk i ett banka kjør i mange år. Jeg har knapt nok vært sykemeldt og er vant til å jobbe i et ekstremt tempo. Det sørget for at jeg store deler av tiden var rastløs. Det å være syk, og det at samfunnet lenge ble stengt ned, tvang meg til å roe ned. Det har gjort godt. Nå vet jeg mye mer om hva ro er. Det gjorde jeg ikke før.

Hva tenker du om det høye smittetrykket i flere europeiske land sammenlignet med Norge?

Jeg tenker at vi har vært veldig heldige her i Norge. Vi har sluppet å oppleve krisetilstander som det de gjør i Italia, Spania, Frankrike, Belgia, Polen og en rekke andre land. Men det er også fordi rette grep har blitt tatt på et tidlig tidspunkt, og ikke minst fordi mennesker i Norge har vært flinke til å respektere tiltakene. Når vi nå ser smitten blomstre opp igjen, og den andre bølgen på nytt skaper en alvorlig situasjon, må vi være bevisste på at smitten også kan komme ut av kontroll her hjemme.

Det er lett å være skeptisk til de strenge tiltakene som innføres når det er så få som blir smittet i Norge.  Og det er lett å stille spørsmål til hva poenget er med å stenge ned samfunnet når vi ikke kjenner personer som har blitt alvorlig rammet av sykdommen. Men vi må huske på at dette nettopp er fordi tiltakene har fungert godt her i Norge.

Krisen vi opplever her i Norge skaper, som i mange andre kriser jeg dekker i jobben min, frykt, kaos, uro, redsel, utrygghet og motsetninger. Det vante livet er plutselig borte og ingen av oss vet hvor lenge det skal vare. Selv om jeg synes mye gjøres riktig, er det vondt å se at mange venner og bekjente nå rammes. Det er mange som i dag sliter for å få endene til å møtes. Folk mister jobbene sine, blir permitterte og noen mister hele livsverket sitt. De må vi som medmennesker, og ikke minst de som står bak tiltakene, ta ekstra godt vare på.

Tiltakene sørger nok for at mange allerede kjenner godt på ensomheten. Den følelsen forsterkes helt sikkert når julehøytiden er over oss. Jeg håper vi alle kan bli mer oppmerksom på det; å gi hverandre litt ekstra omsorg og sørge for at mennesker rundt oss ikke føler seg ensomme.

Da jeg var syk og isolert hjemme opplevde jeg hvor mye det betyr at noen bryr seg. Det skal ikke så mye til. Jeg har lovet meg selv at jeg skal bli mye flinkere til dette, og jeg håper også andre er sitt ansvar bevisst, særlig i den tiden vi opplever nå. Om vi kan bli litt flinkere til dette har det kommet noe veldig godt ut av denne krisen.

Bergen er hans trygge base! Bent finner ro i et av byfjellene.

«Sørg for at ingen føler de er alene. Det er vi ikke flinke nok til når vi lever det livet vi vanligvis gjør. Om vi kan bli litt flinkere til dette, da har det kommet noe veldig godt ut av denne krisen. Mitt ønske er at vi innfører mer omsorg i måten vi lever på» - Bent Skjærstad

Av: Trude Vaaga - Foto: Tove Lise Mossestad