Den 25. timen, skrevet av Per Olov Enquist i 1988, er et brennaktuelt stykke også i dag. For hvordan går vi som samfunn unge sårbare mennesker i møte? Stykket gir oss rikelig innpass til å stille noen spørsmål for tiden vi lever i.

Selve rammen for stykket omhandler en ung gutt som har drept to mennesker, og som senere også står til ansvar for drapet av en katt, og til sist ender med å ta sitt eget liv. Hvordan kunne det gå så ille? Hvorfor klarer man ikke å hjelpe en mentalt forstyrret gutt tilbake til livet? Gutten i stykket har mistet det trygge. Morfar er død. Og med døden forsvant også morfars hus, som var guttens livsramme og magiske univers. To mennesker overtar morfars hjem, og med det følger altså et dobbeltdrap. I handlingen møter vi psykologen som skal hjelpe, men som aldri klarer å nå inn til gutten. I motsetning gir presten seg hen med åpent blikk og en intens vilje til å forstå. Hennes romslighet blir vår inngang til guttens hjerte.

Den 25. timen. Regi: Petter Næss. På bildet: Gutten - spilt av Tani Dibasey.
Medvirkende skuespillere: Kamilla Grønli Hartvig / Psykolog og Ragnhild M. Gudbrandsen / Prest.

Morfars magiske univers, og som har vært guttens trygge base, pulveriseres på 1-2-3. Som resultat begår gutten et brutalt drap på to mennesker. Kan han klare å komme seg tilbake til livet igjen? Og på hvilke premisser hjelpes han? Hvorfor klarer man ikke gjennom faglige hjelpeinstanser å støtte en mentalt forstyrret gutt? Hvorfor manes hans negative atferd frem av en psykolog som egentlig skal hjelpe? Hva er det som gjør at en ung gutt i krise får en prest til å tvile på sin egen sterke tro?

Psykologen leder et forskningsprosjekt som gutten er en del av, men mangler det riktige verktøyet for å lykkes. Like mye som gutten knuses av hennes krenkende væremåte, rives hun selv i fillebiter. Det er vondt å se henne agere i noe som er dømt til å mislykkes.

En prest forsøker å gi guttens mørke en motvekt og har et sterkt ønske om å veilede ham tilbake til livet. Presten inntar en samhandling med gutten og får han til å reflektere fritt om livet og døden og alt det vi ikke kan forstå. Vi innlemmes i visualiserende drømmer og dype lengsler, langt bort fra skammen og utenforskapen.

Som motvekt til psykologen opplever vi presten som gjennom et åpent blikk ønsker å forstå gutten - også hans 25. time. Presten gir guttens historie nytt liv og vi får også bli kjent med de gode sidene ved han.

Hva er det som gjør at to godt integrerte kompetansemennesker som vet å være veivisere for mennesker i kriser velger to vidt forskjellige innganger til dette menneskemøtet? I motsetning til psykologen gir presten gutten aksept og anerkjennelse. Slik inviteres vi til å se han på nye måter. Gjennom genuine samtaler og høylytte tankespinn utspiller det seg et tillitsfullt bånd mellom gutten og presten. Et bånd som gir næring til det gode. Selv om handlingen slutter brutalt, evner presten å gi den en verdig utgang. Gjennom samtalene med gutten har hun vokst som menneske, og i all sin klokskap deler hun dette med oss. Tanker om livet, døden og den ekstra timen. Men hun gir avkall på presteyrket.

OM DEN DEN 25. TIMEN

Den 25. timen speiler den ekstra timen i døgnet som er utenfor vår lineære tid. I mytologien er dette gaupens time og rommer det mennesker ikke evner å verken tåle eller forstå - en ensomhetens time utenfor alt menneskelig fellesskap. Og like mye som denne timen er uforståelig for oss, står gutten i et mentalt mørke langt utover all menneskelig tålegrense.

OPPSUMMERT

Stykket tar opp eksistensielle spørsmål, og sier noe om hva som kan skje når det eneste trygge du har i livet blir borte. Samtidig drar regissør Petter Næss oss gjennom en systemkritisk reise hvor hjelpeapparatet selv bryter sammen.

Dette er virkelig en hårreisende og styggvond fortelling om en ung gutt i krise, samtidig som handlingen gir oss et vindu inn til noe vakkert. En prest lærer oss hvordan det relasjonsbaserte menneskemøte har verdi og kan gi næring til noe håpefullt og utviklende. I kontrast er det vondt å oppleve psykologens streben etter selv å bli anerkjent. Hun har ingen verktøy for å lykkes i møte med denne brutaliteten, og hele hennes tankesett er bundet opp i en systemisk strategi som ikke fungerer.

Vi anbefaler deg å se stykket! Spilles på Den Nationale Scene. Kjøp billetter her: www.dns.no

NYTTIG INFO

Annen hver dag mister vi et ungt menneske til selvmord i Norge. Svikter vi barn og unge i dag?, og har vi verktøy gode nok i møte med dem? Stykket gjør det aktuelt å stille disse spørsmålene. Vi må aldri slutte å reflektere over hvordan de unge har det og hvilke måter vi møter dem på.

Trenger du noen å snakke med? Ring mental Helse gratis døgnåpne hjelpetelefontjeneste: 116 123.

Av: Trude Vaaga / Tendens. Foto: Sebastian Dalseide / Den Nationale Scene.