Kjære betrakter! Velkommen til den digitale kunstutstillingen som setter behovet for en bedre mental helseplan på dagsorden i et kreftforløp. Alle verk med priser finner du her: HER. Utstillingen har fått tittelen “Vi som ikke døde” og har som hovedintensjon å speile følelser knyttet til kreft fra et pasientståsted for å kaste lys over behovet for en bedre - og skreddersydd - mental oppfølgingsplan for hver enkelt kreftpasient. Redaktør i Tendens, Trude Vaaga, ønsker med dette å utfordre tradisjonell behandling til å inkludere en tydeligere plan for psykososial oppfølging i spesialhelsetjenesten (sykehus) fra den dag en diagnose stilles. Å se HELE mennesket i behandling bør ikke bare være et mål der fremme, men et snarlig krav. Med seg har hun kunstfotograf Francisco Munoz og Tendens egen AD Hilde Mork som kurator.

Kurator Hilde Mork til venstre. Fotograf/ kunstner Francisco Munoz har signert samtlige fotografier med utgangspunkt i fortellinger og tekster fra Trude Vaaga. Gjennom to år har hun hentet inn en data basert på samtaler, intervjuer og uformelle observasjoner på Haukeland Universitetssjukehus. Hun sitter også selv med nøkkelerfaring og har benyttet denne innsikten til fulle.

At pågående forskning stadig sørger for bedre statistikker for overlevelse er gode nyheter, men det viser seg at mange pasienter i et kreftforløp og etter endt behandling likevel sliter med å mestre hverdagen. Om 15 år vil 50 prosent flere nordmenn få kreft, viser prognoser. I tillegg til at den som rammes kan oppleve dårlig livskvalitet, og med det det innebærer av store konsekvenser for pårørende og den rammedes omgivelser, er det også et poeng at Norge som land vil stå overfor store utfordringer i arbeidslivet. Mange personer vil være borte for perioder, men andre ganger for godt. Arbeidslivet går altså glipp av gode ressurser. Det rapporteres om at Norge bruker 19,5 milliarder kroner årlig fordi kreftpasienter forsvinner fra arbeidslivet (Oslo Economics). Dette er milliardtap som for eksempel kan benyttes til å skreddersy en helhetlig behandling hvor mental hjelp er en del av opplegget fra diagnosedag. For hva hjelper det egentlig å bli frisk eller å ha god somatisk behandling dersom livskvaliteten ligger igjen i sykehuskorridoren?

Verk 01 - KUNSTEN Å DØ. Alle verk finner du HER.

Utstillingen representerer åtte sterke verk - hvert verk kommer med en egen pasienthistorie fra virkeligheten og er anonymiserte. Målet er at verkene til sammen kan gi større innsikt i pasienters behov for mental hjelp fra den dag en diagnose presenteres.

Til venstre: Verk 04, JEG KLARTE DET. Til høyre: Verk 03, SÅ MYE FOR INGENTING. Alle verk finner du HER.

Verkene tar for seg følelser knyttet til kreft, og hvert verk vil presenteres her på bloggen fremover. Følelser knyttet til kreft er ofte underkommunisert og oppstår i et mentalt smertespenn mellom håp og fortvilelse. Trude Vaaga har et ønske om at utstillingen kan gi hver og en betrakter et vindu inn til dette transparente helvete det er å stå i kreft. Slik kan Helse Norge med spesial- og kommunalhelsetjenesten i sentrum utfordres til å inkludere en bedre og mer helhetlig behandlingsplan for norske kreftpasienter.

Trude Vaaga ønsker å takke bidragsytere:

En varm takk til venn og fotograf Francisco Munoz. Venn og kurator Hilde Mork.

En ydmyk takk til et knippe ansatte ved Haukeland Universitetssjukehus for raus deltagelse i intervjuer og samtaler, tidligere kreftrammede og pasienter som offentlig har latt seg intervjue, alle anonyme pasienter som er del av selve utstillingen, Kreftforeningen sentralt og lokalt, og avdøde Bård Breiviks enke, Lene Midling-Jenssen, samt hans døtre.

En evig takk til Familie og venner. Utstillingen dedikeres Joakim og Nikolas.