Det er i balansen mellom følelser og intellekt at jeg arbeider med kunst, forteller den danske billedkunstneren, Søren Sejr, og forklarer hvorfor et verk er et verk. Struktur, materialvalg, kombinasjoner, overganger og prosesser bidrar til muligheter i et maleri. Alt skal stemme i komposisjonen til slutt. Han stiller stadig ut i internasjonal sammenheng, og har den siste tiden vært synlig i New York, Paris, Cecilia, København og Cuba, for å nevne noe. Nå er han klar for å flørte med det bergenske publikum og gleder seg over muligheten hos Høyersten Contemporary i Kronstadparken.

Søren Sejr, 42 år, bor og arbeider i Århus, Danmark. Utdannet innen skulptur/maleri ved Århus Kunstakademi 2006-2010. Det var ingenting ved oppveksten som tilsa at Søren Sejr skulle bli kunstner, men en opplevelse i 12 årsalderen skulle inspirere han til nettopp det. Nå stiller han ut på den internasjonale kunstscenen og trives i dette sjiktet. Utstillingene hans variere selvsagt i uttrykk, men den kunstneriske tenkningen er den samme. Utstillingen “In the night is the mirror never black” hos Høyersten Contemporary står frem til 22. oktober 2023. De siste reisene han har foretatt har vært til New York, København, Paris, Cuba, Cecilia og Nice. Den aktuelle utstillingen har klare referanser fra disse stedene. Et av verkene omfavner Cecilia med et , ikke overraskende, eksotisk fargebad. Foto: Jacob Friis-Holm Nielsen

“Å male er en blanding av følelser og intellekt. Man er nødt til å lytte til prosessen til bildene man står i” - Søren Sejr

Selv om du etterhvert har opparbeidet deg en god karriere, startet det hele beskjedent i byen Århus. Fortell litt om det.

I starten av min karriere var det få kunstnerlige fellesskap å lene seg på i Århus. Det resulterte i at jeg og noen få andre dannet små miljøer for å kunne møte likesinnede, diskutere og å få nye impulser. Ikke minst var nettverksbyggingen viktig for å skape synlighet til et kunstpublikum. I dag kan unge kunstnere etablere seg mer effektivt fordi de har tilgang til kommersiell promotering gjennom f eks sosiale medier. Det var et verktøy som ikke fantes den gang.

Har du vokst opp med en naturlig tilgang til kunst?

Jeg vokste opp i en liten by ved vestkysten av Danmark og min familie var ikke kunstnerlig av noe slag. Men da jeg var 12 år lot jeg meg fascinere av en nabomann som malte et landskap med høner. Jeg malte så mitt første maleri hvor motivet selvsagt var høner! Mine foreldre har tatt vare på bildet som både er et hyggelig minne, men også en påminnelse for når min nysgjerrighet til maleriet faktisk startet.

Hvordan vil du beskrive din signatur?

Å male er for meg en blanding av følelser og intellekt. Man er nødt til å lytte til prosessen til de aktuelle bildene man står i. Jeg er opptatt av motsetninger og den nerven som ligger i det. Jeg har også et sterkt fokus på komposisjon.

Et maleri er som et puslespill. Det er uhyre viktig at bitene faller på plass. Det handler om å løfte blikket og å holde fokus. Det er en stadig bevisst handling og en viljesbestemmelse jeg har iboende i meg når jeg arbeider. Gjennom utforskning har jeg kastet haugevis med materiell for å kunne komme frem til det riktige - til selve nøkkelen i en komposisjon.

Er det riktig å si at man fornemmer en presishet i ditt uttrykk?

Komposisjonene i mine malerier er presise, når bildet “vibrerer” er det virkelig ferdig. Da har jeg verken malt for lite eller for mye. Da er det presist.

Utstillinger som jobbes med har ofte en modernistisk tilnærming. Verkene er basert på forlengende prosesser fra tidligere utstillinger som har vært. Former, materialbruk og farger er alltid gjennomtenkt. I bildene finnes det ingen politiske budskap, det er selve maleriet og funksjonene i det som står sentralt. Han jobber i sjiktet mellom motsetninger, fascineres av overganger og ser hele sitt kunstnerskap som en livslang prosess. Jeg er som en forsker sier han, og bedyrer at det har gått mengder med materiell til spille, nettopp fordi man i studie av selve maleriet må teste og feile. Bildet viser et utsnitt fra en utstilling på Cecilia “ From Ashes to paint” i 2023. Foto: Matteo Lo Magno

“Jeg kommer aldri til å bli ferdig med å utforske maleriets muligheter. Det er jo en større og kontinuerlig prosess å lage bilder” - Søren Sejr

MOTSETNINGER. Vekslingen mellom det abstrakte og figurative, farger og det fargeløse er ofte nerven i Sørens prosesser. Utstillingen hos Høyersten Contemporary er intet unntak. Å undersøke hva som skjer i overgangen fra et verk som bader i farger til å gjøre det samme verket fargeløst er interessant, forteller han og viser frem et maleri med referanser fra en av byene nylig har besøkt. Noen kunstnere fascineres ofte av det ene eller det andre. For meg ligger fasinasjonen i krysningen mellom disse motsetninger, her er det ingen enten eller, men begge deler, forteller han. Bildet fra den aktuelle utstillingen på Høyersten Contemporary, “In the night is the mirror never black”. Foto: Trude Vaaga

Kan du si litt om din bruk av farger?

Jeg minimaliserer uttrykket ved å overføre komposisjoner i rike fargepaletter til store ensfargede sorte flater. Det vi overser i et verk av farger, kommer til syne i en slik minimalisering. Den samme komposisjonen kan sees med nye øyner. Det er en utforsking jeg aldri blir ferdig med. På diverse reiser gjør jeg grunnarbeidet for nye verk og henter inspirasjon fra ulike internasjonale byer. Farger, men også materialvalg og struktur blir til med referanser fra ulike steder.

Forståelse for farger er viktig. Men like viktig er det å forstå hva som skjer når farger avløses av et helt sort landskap, dvs hva som skjer med uttrykket når fargene tas bort. Det krever jo også en innsikt i at det enkle har en tyngde i det komplekse. Jeg arbeider jo intenst med presise overganger og er nok ekstremt opptatt av å være presis i min fargebruk også.

STEDSREFERANSER. Det handler om å utforske steder og å bearbeide det på lerretet, forteller han. Han arbeider i spennet mellom å dokumentere farger og å gi et verk det samme preg uten fargepaletten. Å studere det som skjer i slike overganger hvor et verk blir fargeløst er utrolig interessant, forteller han. Bildet fra utstillingen “From Ashes to paint”, Cecilia 2023. Foto: Matteo Lo Magno

Du prater en del om overganger. Kan du utdype det?

Når jeg flytter fokus fra et maleri til et annet kan man se det som ligger bak det ytre i maleriet. Man oppdager lagene. Når fargene tar hele synsfeltet, trenger man å sette fokus på nye flater uten farger.
Du ser sammenhenger mellom de ulike utstillingene dine?

Det ligger en sterk drivkraft i å undersøke resultatet av et verk og som igjen blir ledetråder til nye utstillinger.

Det er første gang du er i Bergen. Innfri byen til dine forventninger?

Bergen er vakker! Med fine mennesker og frisk luft!

Les mer om Søren Sejr: her og her

Av: Trude Vaaga, redaktør i Tendens.