EN ANNERLEDES PORTRETTREISE
AKTUELT: Det er blitt høst og vi inviterer til nærende og inkluderende arrangementer i Mellomrommet, Kronstadparken. Et av dem er PORTRETTMØTER med Ingri Egeberg fra 28. oktober til og med 3. november hvor et knippe mennesker er håndplukket til å være modeller. Dette er en annerledes portrettreise, først og fremst fordi Ingri jobber med helt andre tilsnitt enn det klassiske. Portrettene kjennes oftest ferdig, når hun har nådd en tilstand av ubevissthet, når hun slipper å tenke. Kluet er at man øver seg mye på forhånd, forteller hun. Ingri har skisser på skisser, fra tidlig i karrieren, og frem til nå. Ingri er utålmodig, rastløs og uredd. Det siste har hun utviklet mere av de senere årene. Og portrettene er i så måte enda mere befriende, og så er de toppet med umiddelbarheter. Som hun selv sier det: Det er noe som skjer ved den der “hoppkanten”, der ligger hemmeligheten til de gode dokumentasjonene. Når jeg slipper å tenke! Les intervju med henne under bildet.
Samtidskunstneren Ingri Egeberg tar med sine ikoniske portrettstreker til Mellomrommet i høst. Men fremfor alt skal hun dele sine metoder for portrettering av et knippe utplukkede personer som har takket ja til å være modell høstuken 28. oktober - 3. november. Slik jeg kjenner henne vil arbeidet være lekent, rotete, enkelt, kaotisk, massivt. Vakkert, men litt fanden i voldsk også? Poetisk kanskje?
Hvordan er et portrettarbeide for deg?
Portrett øvelser er litt som med skihoppere. Man vet ikke utfallet når man endelig treffer hoppkanten, men man har øvet seg grundig og lenge frem mot hoppet. Og i det ligger det en totalitet, som etter hvert har gjort meg ganske trygg og uredd.
De sies ofte om kunst at de beste maleriene blir skapt i en slags tilstand av ikke-viten, å male de beste maleriene ubevisst. Tenker du det stemmer?
Absolutt. Det ligger noe i dette. Det kan virke som om jeg bare maler på instinkt, uten rasjonell tanke. Men så ligger det øvelser i forkant. Det er noe med å utforske hva man ønsker, men at prosessen der og da avgjør resultatet. Man kan ha den kritiske sansen med seg i skissearbeidet, og så tillater jeg meg å slippe taket etter en stund. Og det er der de magiske strøkene blir til. Man skal ikke vite hvordan strøkene skal være før man er der. Og da skal det gjerne skje ubevisst.
Det virker veldig nært og personlig dette her, stemmer det?
Et portrett er mer krevende enn et maleri. Å lage portretter handler om et møte med andre. Men jo mere erfaring jeg har, og kan se tilbake på skissene mine, så handler det faktisk vel så mye om meg selv. Det er skummelt og spennende!
Hva er det du ser etter når du ikke tilstreber den klassiske måten å arbeide på?
Mitt fokus er langt fra det klassiske portrettarbeidet hvor man leter etter likheter til de man tegner. Det er klart jeg ofte fremhever detaljer som er visuelt fremtredende hos vedkommende, man kjenner ofte modellen igjen ved noen sentrale trekk. Men det er likevel ikke dette jeg først og fremst søker. For meg handler det om å lage et bilde som går forbi dette med likhetstrekk. Jeg tegner og tegner for å fange bevegelsene til den som portretteres. Jeg lager f eks mange tegninger for å jobbe meg inn i kjernen. Betraktere som deltar i prosessen vil ofte kunne se den som rotete, uoversiktlig. Men etterhvert vil prosessen spisse seg til i takt med at jeg får mer innsikt i den andre. Kommer jeg dit, hvilke jeg har som mål, vet jeg at resultatene blir gode. Men det krever øvelser, det er mye mindfullnes underveis, men som glir over i det ubevisste etterhvert. Det er som om man opparbeider seg et hav av kunnskap, for så å stå igjen med ingenting.
“Man kan sammenligne det med profesjonelle skihoppere som øver og øver i forkant av et hopp, og så slipper man taket når hoppkanten kommer. Da kan alt skje - og det gode kan virkelig skje. Innbarket i dette umiddelbare resultatet ligger det jo mye kunnskap”.
Hva kan folk forvente seg som kommer innom deg i Mellomrommet denne uken?
Å se en prosess hvor det er mange skisser, og hvor noe evt blir ferdigstilte. Ikke nødvendigvis alle. Det er en underveis prosess jeg vil vise først og fremst.
Kan det være skummelt og krevende å tegne/male andre?
Jeg tegner jo det nære ved å speile den andres sjel. Det kan jo bli tøffe prosesser….Det ligger en slags modighet i det å bli portrettert. Det tenker jeg en del på. Det at jeg får lov til å definere den andre gjennom mitt blikk. Det finnes ulike måter å tolke mennesker på. Jeg er jo ute etter å avlegge en følelse av modellen.
MØTER MED MENING: Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med Ingris prosesser og hvordan hun løsriver seg fra skisser til et ferdig resultat. Dette blir en uken full av overraskelser, menneskemøter og livslærdom. Og kanskje har hun en ledig portrett stund til deg? Hva vet jeg. Kom innom!
//Trude, sosiolog og kunstformidler / Tendens + Bara Eiendom.
PROGRAM - GÅ IKKE GLIPP:
mandag 28. okt. - åpent 11-15
portrett 11.00-12.30 Anne Randine Øverby / Sjef ved Bergen Opera
portrett 13.30 - 15.00 Trude Drevland / Tidligere ordfører i Bergen, forfatter ++
tirsdag 29. okt. - åpent 11 - 15
portrett 11.00 - 12.30 Ingse Galtung Døsvig /Adm. dir. i Bara Eiendom
portrett 13.30 - 15.00 Ole Amund Gjersvik/ Musiker - tar seg bassen og vil spille underveis.
onsdag 30. okt. - åpent 11- 15
portrett 11.00 - 12.30 Erin Egeberg + Steinar Aagesen + Hunden Lykke
portrett 13.30 - 15.00 Arne Mæland / Kunstner - skal jobbe med skulptur mens han blir tegnet.
torsdag 31. okt. - åpent 11 - 15
portrett 11.00 - 12.30 / Roger Iversen + Mirela Iversen / Kjent fra Nøsteboden og Walk of fame grundere
portrett 13.30 - 15.00 / - ledig portrett time
fredag 1. nov. - åpent 12 - 14
videre jobbing og montering
lørdag 2. nov. - åpent 12 - 14
videre jobbing og montering
Søndag 3. nov. - åpent 12 - 14
Utstillingsfinale / finissage med kaffe, kaker og bobler.