GLEDER OG SORGER
Det er lett å tenke at lykke er ensbetydende med et rikt liv. Det kan synes som om vi har en tendens til å dyrke denne assosiasjonen. Men et liv rommer mer. Så hvorfor denne snevre tankegangen? I hvilke retning har utviklingen ført oss? Og hvordan påvirker dette ungdommene våre? Kunstverket til Lukas H Klemsdal og Patrik G Vik “Sunny days ahead”, som ble skapt i Mellomrommet denne sesongen, sier noe om dette. De maler en lengsel etter et liv hvor veien er breiere, brei nok til å romme hindringer også.
EKSISTENSIELL LENGSEL: Kunstverket til Lukas H Klemsdal og Patrik G. Vik illustrerer en lengsel etter å få være et helt menneske med det det innebærer av både sorg og glede. I dagens samfunn har man lett for å forstille seg at alt skal gå på skinner. Kunstnerne retter en særlig bekymring for at mange av dagens ungdommer faller utenfor og ser med kritiske øyner på at vi ikke har mentale verktøy til å takle motbakker. Verkets hovedbudskap dreier seg om at vi må normalisere vanskelige følelser og lære oss det eksistensielle språket hvor lengsel, håp og drømmer blir naturliggjort. Slik kan vi lettere være mer åpen om krevende situasjoner, forteller de.
Den prisbelønte forfatteren Mark Manson underbygger kunstnernes budskap. Han mener vi står overfor en psykologisk epidemi som får folk til å glemme at livet stinker av og til. Smerte er en av mange tråder i livets vev, og å forsøke å fjerne den er ikke bare umulig, men destruktivt, understreker forfatteren ( «Den edle kunsten å gi f**en, 2019). Humordronningen Else Koss Furuseths opprør mot lykkesamfunnet har i så måte vært befriende for det norske folk. Det må være lov å ha det jævlig, har hun uttalt ved flere anledninger i media, og mener at vi må bli flinkere til å snakke om livets mørke sider.
Jeg deler disse skråblikkene og undrer: Er det slik at nåtidens jag etter lykke overskygger livets kompleksitet, og at vi har gjort det til rutine å eliminerer bort det som er ubehagelig? Det finnes dessverre så mange eksempler på at dette spørsmålet er viktig å stille.
HOPPE BUKK OVER FØLELSER: Dagbladet tok bl a tidligere i år for seg Sola Kommunes beslutning om å fjerne kunstverket til minne om 12 år gamle Emely Frantzen som døde ved selvmord. Verket var ment å speile den alvorlige systemsvikten Emely ble utsatt for med tanke på årelang mobbing. Kommunen begrunnet avgjørelsen om å fjerne verket med at innbyggerne måtte få komme raskest mulig tilbake til “normalen”. Ved å slippe å passere kunsten kunne de skjermes fra vonde følelser (Kilde: Dagbladet, 23.april 2024). Dette tror jeg er et av mange eksempler på hvordan vi som samfunn skor oss midlertidig med dempende tiltak, fremfor å bekjempe alvorlige utfordringer i et mer dyptgående og bærekraftig perspektiv. Ved at kommunen “hopper bukk over” følelser og arbeid knyttet til mental føde, erverver man seg heller ikke den utstrakte forståelsen som skal til for å løse en av våre tids store utfordringer som det mobbing er.
I motbakker trenger man smaksforsterkere som får en til å fortsette litt til, forklarer Patrik og understreker at verket “Sunny days ahead” er et slikt heiarop. Kunstnerisk sett hadde de behov for å leke, og de var begge inspirert av glansfulle barndomsminner. Men i glansen ligger også det melankolske. Bak solskinnet er det en fortelling om at det er ok å tryne. I dagens samfunn må vi kanskje lete dypt etter denne forståelsen? Og i så måte trenger vi disse heiaropene mer enn noe!
MODERNE TID + VISDOM FRA DE ELDRE: «Her er gleder og sorger» kan man finne i glass og ramme hos eldre mennesker. Det bør kanskje tas frem igjen i våre modern hjem? Kunstnerne er inne på noe vesentlig og det har vært en fryd å følge prosessen deres denne vinteren. Verket er for salg, med pris etter avtale (Kontakt meg gjerne: 980 16 296).
//Trude Vaaga, Kunstsosiolog. Et prosjekt i samarbeid med Bara Eiendom.