FOTOKUNSTNEREN
Tendens tok en prat med den gullsnitt-prisvinnende fotografen FRANCISCO MUNOZ, som jevnlig har utstillinger av personlige kunstprosjekter. Munoz er opptatt av synergien mellom følelser og estetikk som treffer deg i fotografiets øyeblikk, og siden følelser stadig forandrer seg er han fascinert av det uforutsigbare. Det er nettopp det som kan være med på å optimalisere fotografiets budskap og måten å kommunisere på, forteller han. Les mer under bildene.
Hva er essensen i arbeidet ditt akkurat nå?
Nå eksperimenterer jeg med lys, farger og ulike transparente lag med maling på foto, og gleder meg til ny utstilling. Jeg fascineres av hva maling kan gjøre med et motiv. Det frembringer en forståelse av tid, særlig når fundamentet i selve fotoet transformeres gjennom krystalliserte malingsstrøk.
Det blir en form for kunstig realisme hvor fotografiet er selve det ekte fundamentet og malingstrøkene er det kunstige. Jeg trigges av å tilføre fotografiet et annet liv.
Favoritt objekt nå og hvorfor?
Lepper og menneskelige former. Lepper er noe av det mest primitive vi har. Det er det første vi bruker for å komme i kontakt med omverdenen og forstå den. Jeg har fotografert lepper gjennom mange år.
Hva er selve nerven i ditt kunstuttrykk?
Jeg jobber med sorthvit fotografier som et grunnfundament og så tilfører jeg det transparente lag med farger. Jeg liker stillheten i det sorthvite, men utforsker følelsene som forandrer seg i bildet når farger tilføres. Stillheten ligger som et fundament. Fargene frembringer ulike følelser. Jeg jobber for at det monokrome og de påførte fargene skal ha balanse. Det er viktig at fargene er transparente slik at bildet under fremheves.
Jeg ser nå en blomstring – et resultat - som begynner å ta form etter mange år med arbeid. Jeg har tatt bilder av f eks skulpturer, statuer, dinosaurer, egyptiske gudinner og sterke kvinner og samlet på ulike motiv gjennom flere år. Det er en historiefortelling som viser tidsreiser i menneskeheten. Jeg er veldig inspirert av verdenshistorie og tid.
Foto av kunstverk: Francisco Munoz / Portrett: Trude Vaaga