F A K T A
Oddbjørn Straume, 55 år. Tiltrer stillingen som direktør ved kreftavdelingen på Haukeland Universitetssjukehus.

Dette intervjuet ble laget i 2022 som en del av en større serie portretter for å promotere kunst med temaet «kreft og mental helse”

A V : Trude Vaaga
F O T O : Tove Lise Mossestad

Utdanning, medisin ved UIB. Lege ved Kreftavdelingen på Haukeland Universitetssjukehus 50%, Kreftforsker 50%, Professor UIB 20%. Tiltrer stillingen som ny direktør ved kreftavdelingen 1. februar 2024.

I en pressemelding fra Haukeland Universitetssjukehus ble det denne uken annonsert at lege og kreftforsker, Oddbjørn Straume, tiltrer som den nye direktøren for kreftavdelingen fra og med 1. Februar 2024. Straume er ansett som en kompetent kliniker og erfaren forsker, og med grundig kjennskap til avdelingen og sykehuset forøvrig. Den kommende direktøren deltok høsten 2021 og vinteren 2022 i Tendens sitt kunstprosjekt “Vi som ikke døde” . I den forbindelse hadde vi gleden av å intervjue ham. Her kan du lese det:

Å løse kreftgåten - en saga blott?

Før var standarden at man døde av kreft. I dag er målet å overleve kreft. Samtidig er det et faktum at kreft er den vanligste årsaken til prematur død i vestlige land akkurat nå. Det finnes ikke en fullgod løsning på kreft før den kan kureres sies det. Men i følge kreftlege- og forsker ved Haukeland Universitetssykehus Oddbjørn Straume må vi redefinere denne tanken noe.

Selv om forskning har sørget for at kreft har gått fra å være ensbetydende med død til at den i flere tilfeller kan kureres, finnes det fremdeles kreftformer som svært få overlever og som ikke lar seg kurere av tradisjonelle behandlingsmetoder som kirurgi, cellegift og stråling.

Å løse den store kreftgåten med tanke på komplette kureringsmetoder er antagelig umulig, forteller Straume, men legger samtidig til at vi er på god vei mot mer målrettede behandlinger som er et stort løft for fremtidens pasienter. Når det kommer til ny banebrytende kunnskap mener han vi har mye å hente i biologien.

Hva er kreft?
Kreft er keiseren av alle sykdommer (ref. boken med samme navn). Kreft er den vanligste årsaken til prematur død i vestlige land nå. Det er en genetisk sykdom, dvs at den skyldes skade (mutasjoner) i genene/ DNA. Mutasjonene gjør at celler vokser ukontrollert og danner svulster, samt kan spre seg og skade andre organer.

Hva er nerven i god forskning slik du ser det?
Jeg tror man må ha nok respekt for sykdommen til å innse at det ikke er noen enkle løsninger. Man må være grundig og tålmodig, men samtidig kreativ og nysgjerrig for å komme videre.

Har kapasiteten til forskere blitt rammet under pandemien, evt hvordan?
Nei, ikke noe særlig

Hvor ligger nøkkelen for å løse den store kreftgåten?
Jeg tror ikke vi kommer til å løse kreftgåten. Jeg ser på kreft som nærmest en naturlov. Det er en større gåte at kroppen kan forsvare seg mot kreft og holde seg i live i 90 år. Jeg tror at nøkkelen for å finne bedre behandling av kreft samt å forebygge ligger i å lære av biologien. Evolusjonen har skapt velfungerende flercellede skapninger gjennom de siste to mrd årene. Mekanismer som naturlig beskytter mot kreft bør studeres mer og utnyttes.

Hvor står Norge forskningsmessig sett i forhold til andre land, og benytter vi global kompetanse i stor nok grad?
I forhold til størrelse og innbyggertall synes jeg vi gjør det bra. Kreftforskningen har ingen landegrenser. Samarbeidet globalt er godt.

Hva er fremtidens behandlingsformer slik du ser det?
Jeg har et håp om at de klassiske behandlingsformene som skader alle cellene i kroppen (cellegift og stråling) i stor grad byttes ut med mer målrettede behandlinger og immunterapi. Vi er på vei dit. Den senere tids nye behandlinger er mye mindre toksisk og pasienter har bedre livskvalitet underveis. Nye data tyder også på at vi kan bruke mindre cellegift enn vi har gjort tidligere for å forebygge tilbakefall.

Er systemet i helsevesenet godt nok med tanke på å utnytte den optimale kompetansen dere forskere besitter
Jeg vet ikke helt. Jeg føler meg ikke særlig hemmet og synes at arbeidet er organisert bra.

Som kreftlege jobber du med å kurere pasienter. Hva tenker du om mental behandling og oppfølging i etterkant av behandlingen??
Vi glemmer nok litt at pasienter som kureres skal leve videre og kan trenge litt støtte også etter behandlingen. Vi fokuserer mest på å behandle sykdommen, og når det er gjort tar vi inn neste pasient.