Kreftforeningen står på barrikadene hver dag for å fremme forskning og individtilpasset behandling. Vi har tatt en prat med en av landets fremste spesialrådgivere, Else Støring.

HVEM

Else Støring, kreftsykepleier, har jobbet 8 år ved St.Olav og 17 år på Radiumhospitalet (med kreftpasienter). Ansatt i Kreftforeningen siden 2005. Har vært leder for Kreftlinjen i 7 år og jobber nå som spesialrådgiver innen kreft.

Dette intervjuet er en del av en serie med flere portretter som er laget for å promotere kunst om kreft og mental helse.

A V : Trude Vaaga
F O T O : Birgitte Heneide

Kjennskap til kreft gir økt sannsynlighet for tidlig oppdagelse, som igjen legger til rette for bedre prognoser og behandlingsprosesser. Kreftforeningen gjør store fremskritt for kreftsaken. I tillegg til å fremme forskning og individtilpasset behandling, jobber de aktivt for at mental helse ivaretas på beste måte for den som rammes. Vi har tatt en prat med en av landets fremste spesialrådgivere innen kreft, Else Støring.

Les om Kreftforeningen her.

Hva er de største utfordringene rundt den komplekse kreftgåten?
Når det gjelder behandling, så er utfordringen å forstå kreftgåten. De siste årene har kreftforskere fra hele verden kommet store steg videre, men fremdeles er det mange kreftpasienter som ikke får god nok behandling. At pasientene får en skreddersydd behandling der vi vet at den virker og at den ikke gir for store senskader er essensielt.

Så er det en annen utfordring å klare å ta vare på hele mennesket som har og har hatt kreft. Både under behandling og etterpå. At pasienten er trygg under behandling er viktig for hvordan livet blir i ettertid – uavhengig av om pasienten er blitt kreftfri eller om livet skal leves videre med kreft. Livet vil aldri bli det samme etter å ha fått en kreftdiagnose.

Hvilke tanker gjør du deg om de unge som rammes av kreft?
Mennesker i denne aldersgruppen er i en sårbar fase av livet. De skal bli selvstendige voksenpersoner, skape sitt eget hjem og stifte familie, ta utdannelse og etablere seg i yrkeslivet. Å få kreft på toppen av disse utfordringene er ekstra tøft. Mange unge som har gjennomført kreftbehandling kan også få senskader som gjør at deres kapasitet og evne til å gjennomføre de målene de har satt seg blir redusert. Rehabilitering etter gjennomført kreftbehandling er viktig, og vil for mange være avgjørende i forhold til hvordan de klarer å takle livet videre.

Å få kreft i ung alder vil også føles som en trussel på livet. Skal jeg dø? Døden er ofte fjernt for mange i den yngre aldersgruppen og mange trenger hjelp til å håndtere denne trusselen. Å få hjelp til å mestre livet etter kreft er veldig viktig, spesielt for unge mennesker.

Hva er det viktigste pasienter trenger i et behandlingsforløp slik dere ser det?
De trenger mest mulig persontilpasset behandling slik at de kan bli kreftfrie og samtidig få en behandling som reduserer risikoen for senskader. I dette ligger det også en god behandling av hele mennesket som har kreft og de pårørende. De trenger også en forutsigbarhet som minimerer unødig engstelse for hva som skal skje og også at de har en lege som kjenner historien og som pasienten føler seg trygg på. Det er utfordringer på alle disse områdene som vi i Kreftforeningen jobber med.

Hva tenker du om kreft og mental helse?
Kreftbehandling handler mye om kurering, men det handler også veldig mye om hvilken livskvalitet pasienten får etter behandling. Hvis ikke pasienten blir godt ivaretatt i forhold til sin mentale helse, så er det mange som får unødig vonde dager etter at de er ferdig behandlet. At pasienten har en kontaktperson under forløpet kan være av stor betydning. Det kan være legen, men sykepleiere kan også være til god hjelp her. I noen tilfeller kan det være at pasienten trenger psykolog, men i de fleste tilfeller er lege eller sykepleier tilstrekkelig.

Hva tenker du om individtilpasset behandling?
Det er viktig. At en klarer å finne den behandling som kan ha effekt og at pasienten slipper å få behandling som ikke har effekt, men bare bivirkninger. Målet med persontilpasset behandling er begge deler.

Kunstutstillingen «VI SOM IKKE DØDE», Grieghallen 17.- 27. februar : Utstillingen er utsatt på ubestemt tid.

Alle verk er et resultat av samarbeidet mellom fotograf Francisco Munoz og redaktør i Tendens Trude Vaaga. Hilde Mork kuraterer utstillingen. Utstillingen finnes digitalt og alt overskudd vies forskning/Kreftforeningen.

Visjonen er å skape en større innsikt i kreft fra et pasientståsted.