F A K T A
:
Bjørn Tore Gjertsen, alder 55 år, utdannet lege i Bergen i 1992, doktorgrad i 1995. Professor ved Universitetet i Bergen, Overlege ved Seksjon for Blodsjukdommer, Medisinsk klinikk, Haukeland universitetssykehus. Forskningssjef ved Haukeland universitetssykehus.

Mottok Kong Olav V Kreftforskningpris for 2021, en årlig pris som er opprettet av Kreftforeningen og som utdeles av

Kreftforeningens øverste beskytter, Hans Majestet Kong Harald.

Gjertsen mottok prisen for sitt arbeid på aggressiv blodkreft, og forskningen på «hvordan intracellulær signalering i kreftceller kan benyttes for å gi sikrere diagnoser og utnyttes i klinisk sammenheng».

___

Dette intervjuet er en del av flere portretter som er laget for å promotere kunst om kreft og mental helse.

A V : Trude Vaaga
F O T O : Tove Lise Mossestad

Som forsker arbeider man sakte og oppdagende. Utholdenhet er grunnpilaren i forsker Bjørn Tore Gjertsens banebrytende funn. Men vi skal også se til grunnforskningen og stadig styrke den, forteller han.

B A K G R U N N

Bjørn Tore Gjertsen mottok i 2021 Kong Olav V Kreftforskningspris, som er den

største norske annerkjennelse for kreftforskning i Norge. En anerkjennelse som både motiverer og forplikter.

Norske pasienter er utålmodige, men i all banebrytende kunnskap er det dessverre utholdenhet som er grunnpilaren. At vi er på god vei når det kommer til forskning og kliniske studier er en gladnyhet, tross alt. Vi tok en hyggelig prat med forskeren som åpent deler tanker om kreft og fremtidens utsikter for fremskritt. Noen skråblikk når det kommer til Norges måte å håndtere nye medisiner på serveres også. Et brennaktuelt tema som berører alt for mange norske pasienter. Covid-19 har forøvrig gitt han noen ideer om prissetting av medisiner.

P R I S

KONG OLAV V KREFTFORSKNINGSPRIS Når Kreftforeningen skal finne en prisvinner vektlegger de i hvilken grad kreftpasienter har hatt eller vil få nytte av forskningen. Hvorvidt kandidaten forventes å være aktiv med forskning i årene fremover, om forskeren har oppnådd internasjonal anerkjennelse for forskningen, og om forskeren har bidratt til å bygge opp og styrke norske forskningsmiljøer.

Hvorfor ble du kreftforsker?
Jeg begynte å studere medisin i 1986 fordi jeg ville prøve meg på forskning og kanskje en doktorgrad. Jeg ble rekruttert inn i forskningsgruppen til professor Stein-Ove Døskeland samme høst som jeg startet å studere. Døskeland hadde nettopp kommet tilbake fra forskningsopphold i USA og hadde mange spennende ideer og metoder. Hans fokus var beskjedformidling inne i celler gjennom en prosess som kalles «protein fosforylering». Det er kanskje det viktigste kontroll-systemet inne i kreftceller. Vi studerte hvordan beskjedformidling regulerte cellevekst og celledød. Vi beskrev hvordan celledød kan reguleres i kreftceller, noe som danner grunnlaget for viktige deler av dagens kreftbehandling.

Hvordan definerer du kreft?
Jeg vil bruke Verdens helseorganisasjon sin definisjon av kreft. Kreft er unormale celler som vokser ukontrollert, og hvor cellene går utover sine vanlige begrensninger og invaderer ulike deler av kroppen og/eller sprer seg til andre organ.

Hva er nerven i god forskning slik du ser det?
God forskning er for meg nye oppdagelser av hvordan naturen virker, og hvordan denne grunnleggende kunnskapen kan brukes til å forklare sykdomsprosesser og å utvikle ny diagnostikk og behandling.

Du mottok nylig forskerprisen, hva tenker du om det?
Det var en stor ære å motta Kong Olav Vs kreftforskningspris for 2021. Det er den største norske annerkjennelse for kreftforskning i Norge. For meg både motiverer og forplikter prisen til videre arbeid. Jeg håper prisen også kan være til inspirasjon for unge forskere og ungdom som ønsker å utdanne seg innenfor medisin og biologi. Og jeg tror en del pasienter setter pris på at deres sykdom løftes frem gjennom denne oppmerksomheten.

Hva må til for å stadig etablere banebrytende kunnskap om kreft?
Vi trenger grunnforskning på høyt nivå, og så mulighet og utholdenhet til å utvikle banebrytende funn frem til bruk for å hjelpe pasientene våre. For å gi våre innbyggere den beste behandlingen må vi delta i forskning og kliniske studier. Dette arbeidet er på god vei. Men som det avanserte og velstående samfunnet vi liker å se oss som, bør vi samtidig styrke grunnforskningen.

Hva vil du si til de som rammes av kreft?
Kreft er en del av det å være menneske – omtrent en tredjedel av oss vil rammes av kreft i løpet av livet. Kreft er mange ulike sykdommer, og det er viktig å få god og grundig informasjon om kreftsykdommen. De fleste vil overleve kreft eller kunne leve med en sykdom som er under kontroll. Ny medisin og nye behandlingsmåter har bedret behandlingene betydelig de siste 10 årene. Det fleste vil få mange gode år etter at en kreftsykdom er oppdaget.

Hva tenker du om Norges muskler når det gjelder å godkjenne nye medisiner?
Norge er et lite land, og trenger allierte for å kunne møte utfordringene med alle de nye gode medisinene som kommer. Vi har i mange år opplevd at ny behandling ikke har gitt så store gevinster, og denne oppfatningen henger igjen. Men dette har endret seg de siste årene. En rekke nye medisiner er meget effektive, og en rekke nye medisiner har fått godkjenning til markedsføring. Dette er ytterligere komplisert av at vi må ha avansert diagnostikk, gjerne gen analyser av kreftsvulst eller avanserte vevsprøver, for å kunne bestemme hvilke pasienter som trolig har respons på behandlingen.

Samtidig er den økonomiske rammen som sykehusene har begrenset. Og problemstillingen med kostbare medisiner er dramatisk endret på noen år, nettopp fordi vi har en kombinasjon av god effekt og høy pris. På grunn av at prisen er høy har helseforetakene bremset muligheten til å bruke medisinen.

Bør beslutningsforum utfordres?
Jeg ser på Beslutningsforum som et slikt system som skal beskytte oss mot så store utgifter at sykehusøkonomien ødelegges. Det som undergraver min tiltro til systemet er at man har innført en metodevurdering, Nye Metoder, som utføres etter at medisinen er godkjent for markedsføring av europeiske og norske legemiddelmyndigheter. Den faglige vurderingen vil ikke holde det nivået som er lagt ned av legemiddelmyndighetene internasjonalt. Dermed blir Beslutningsforum en forsinkelsesmekanisme som egentlig kun har som funksjon å senke prisene i innkjøp for sykehusene.

Mange kreftpasienter blir forvirret av dette med prising av medisiner og hvor hen skoen egentlig trykker når det kommer til godkjenning av livsviktig behandling. Hva tenker du her?

Jeg synes man må godta internasjonale vurderinger av effekt, og så være åpen om at vi ikke har råd til all tilgjengelig behandling. Så får vi åpent diskutere hva vi har råd tid. I systemet med Nye metoder og Beslutningsforum er det også hemmelighold av priser. Jeg tror ikke det er bra med hemmelighold. Vi bør alliere oss med andre land å lage et godt system som gir innføring av effektiv og god behandling.

Kan vi lære noe av Covid-19, internasjonalt samarbeid og vaksinetilgang?
Kanskje erfaringene med COVID-19 og vaksinetilgang kan lære oss hvordan annen dyr medisin skal håndteres i fremtiden. De store internasjonale selskapene som utvikler nye medisiner må trolig møtes av internasjonale sammenslutninger av land for å kunne få en hensiktsmessig prissetting.

Kunstutstillingen «VI SOM IKKE DØDE», Grieghallen 17.- 27. februar. Utstillingen er utsatt på ubestemt tid.

Et knippe fotografier er håndplukket til kunstutstillingen som nå er tilgjengelig digitalt. Alle verk er et resultat av samarbeidet mellom fotograf Francisco Munoz og redaktør i Tendens Trude Vaaga. Hilde Mork kuraterer utstillingen.

Visjonen er å skape en større innsikt i kreft fra et pasientståsted.

Hvert verk i utstillingen er basert på virkelige historier og de er alle anonymiserte.

Gir penger til forskning : Ny innsikt om kreft er et stadig tilbakevendende behov. Det finnes ikke en fullgod løsning på kreft før den kan kureres. Alt overskudd fra salg av kunst vil gå til Kreftforeningens arbeid for banebrytende forskning.