F A K T A
:
Lotta Våde, gründer, sykepleier og daglig leder i Kreftkompasset.

Har jobbet 30 år i kreftomsorgen, hvorav 22 på Radiumhospitalet i Oslo. Har også jobbet flere år i pasientforeningen Sarkomer og halvannet år på den private Kreftklinikken AS.

Dette intervjuet er en del av flere portretter som er laget for å promotere kunst om kreft og mental helse.

___

A V : Trude Vaaga

Før var standarden at man døde av kreft. I dag er målet at man skal overleve kreft. Men å ha kontroll på livet etter endt kreftbehandling er en sannhet med modifikasjoner, og for noen er det en ren illusjon. I øvelsen på å være sin egen bauta er veien kronglete. For hva om kreften kommer tilbake? Og passer man godt nok på seg selv? Vil et tilbakefall oppdages i tide?

Det sies at vi står ved et vendepunkt i forståelsen av- og håndteringen av kreft. Men veien er enda lang når det kommer til mental oppfølging og ettervern. Det mener daglig leder i Kreftkompasset, Lotta Våde. Les intervju med henne under.

K R E F T K O M P A S S E T

Kreftkompasset ble startet av Lotta Våde og Ida Marie Nilsen.

Bakgrunnen var at de syntes oppfølgingen etter endt kreftbehandling ikke var (er) god nok. Fra 2018 - 1. juli 2021 ble Kreftkompasset drevet ved siden av deres ordinære jobber, men etter det har Lotta vært ansatt 100 %. Etter å ha deltatt i Kreftkompassets mentorskapsprogram kom også Vibeke Borchgrevink inn i Kreftkompasset, hun var på det tidspunktet ufør etter kreft.

Nå er hun ansatt 20 %.

Kreftkompasset: www.kreftkompasset.no

Ny bok ved Lotta Våde, les HER.

Hva jobber du med i Kreftkompasset?
Jeg har et bredt spekter av arbeidsoppgaver i Kreftkompasset. Foredrag, mentorskapsprogram, podcast, blogg, sosiale medier og konsultasjoner er noe av det som opptar tiden min.

Nylig gav jeg også ut boken «Hver dag teller – livet etter kreft».

Hva er et mentorprogram hos dere?
I vårt mentorprogram arbeider vi med kreftoverlevere som opplever utfordringer etter avsluttet behandling. De får tilbud om en mentor fra en privat bedrift i ett år.

Hva tenker du om tiden etter behandling for kreftoverlevere?
Min erfaring er at mange personer som er behandlet for kreft er lite forberedt på tiden etter behandling. Og det er ikke uvanlig å oppleve denne tiden som mer utfordrende enn selve behandlingen. Mange føler seg alene med sine utfordringer og vet ikke hvor de skal henvende seg for å få hjelp. Det finnes en del rehabilitering man kan søke på. Men noen opplever at lærdom borte er vanskelig å ta med inn i hverdagen hjemme. Mange leter rett og slett etter livsgnisten.

Kombinert med frykt for tilbakefall og utfordringer med å komme tilbake i jobb, orke å være sosial og være fysisk aktiv, så blir dette for mange en tøff hverdag. Og i tillegg føler de at de burde være takknemlig for å ha overlevd. Det sier seg selv at dette er utfordrende.

Hva må til for å sikre en bedre tid etter behandling tror du?
Personer som er ferdigbehandlet for kreft trenger å få god informasjon om tiden etter behandlingen, både muntlig og skriftlig. De trenger en plan og de må vite hvem de skal henvende seg til hvis de opplever at de ikke mestrer hverdagen. Det er ikke nok med 15 minutters konsultasjon på poliklinikken hver 3.e måned.

Kunstutstillingen «VI SOM IKKE DØDE», Grieghallen 17.- 27. februar. Utstillingen er utsatt på ubestemt tid.

Et knippe fotografier er håndplukket til kunstutstillingen som nå er tilgjengelig digitalt. Alle verk er et resultat av samarbeidet mellom fotograf Francisco Munoz og redaktør i Tendens Trude Vaaga. Hilde Mork kuraterer utstillingen. Visjonen er å skape en større innsikt i kreft fra et pasientståsted og vektlegger i særlig grad verdien av mental helsehjelp.

Hvert verk i utstillingen er basert på virkelige historier og de er alle anonymiserte.

Gir penger til forskning : Ny innsikt om kreft er et stadig tilbakevendende behov. Det finnes ikke en fullgod løsning på kreft før den kan kureres. Alt overskudd fra salg av kunst vil gå til Kreftforeningens arbeid for ny innsikt gjennom forskning. Les mer om kreftforeningen: kreftforeningen.no