F A K T A
:
Hans Petter Eikesdal, utdannet lege, deretter kreftspesialist ved Kreftavd. Haukeland Universitetssjukehus og professor ved Klinisk institutt 2, UiB.

Dette intervjuet er en del av flere portretter som er laget for å promotere Tendens sitt prosjekt om kreft og mental helse.

A V : Trude Vaaga - skrevet høsten 2021 og publisert vinter 2022 tilknyttet kunstutstillingen “Vi som ikke døde” .

Som ny direktør ved kreftavdelingen på Haukeland Universitetssykehus har han ved inngangen av et nytt år en rekke nye arbeidsoppgaver som venter. Med en økende pasientaktivitet og raske skift i behandlingsmetoder er Hans Petter Eikesdal vel viten om utfordringene. Selv ser han på oppgaven som stor, men positiv. Og som mål har han å gjøre kreftavdelingen til den beste man kan tenke seg å behandles ved.

Du er ny direktør ved kreftavdelingen. Fortell.

Jobben jeg har gått inn i som avdelingsdirektør ved Kreftavdelingen ser jeg på som en stor og positiv utfordring. Vi har en avdeling med utrolig mange flinke medarbeidere, med høy kvalitet på kreftbehandlingen, stor tilfredshet blant pasienter og pårørende om det vi gjør for dem, og en høy forskningsaktivitet for å forbedre morgendagens behandling. Det er utfordringer å ta fatt i både på kort og lang sikt. Det er en svært raskt økende pasientaktivitet i avdelingen, slik at vi må ha personale og arealer for å plass til dette. Videre er der en faglig utvikling som gjør gårsdagens behandling utdatert og med et klart behov for etter- og videreutdanning av oss som jobber her.

Hva tenker du om mennesker som står i kreft?

Kreftsykdom er noe som rammer de fleste av oss, enten som pasienter eller pårørende. Det er dermed noe vi alle vil kjenne på kroppen. Belastningen for den enkelte er stor og med behov for støtte og hjelp både fra oss i helsevesenet, men også fra familie og venner rundt – her er begge deler viktig.

For dem som har gjennomgått kreftsykdom og overlevd sykdommen opplever jeg at mange endrer sitt syn på livet, og har et større fokus på sine nærmeste og på å prioritere hva man bruker sin tid på etterpå – selv på en kjedelig, hverdagslig tirsdag. Kort sagt; man verdsetter livet høyere.

Hvilke tanker har du om psykososial oppfølging i et kreftforløp?

Mental helse er en viktig del av kreftsykdommen og hvordan man takler sin sykdom. Samtidig er dette et område av kreftbehandlingen der vi har lite å spille på av ekstraressurser. Henvisninger til offentlige hjelpetjenester m.t.p. psykiske plager etter kreftsykdom blir ofte besvart med lang ventetid da det er lite reservekapasitet å spille på der ute i DPS´ene. I stedet blir det oss helsearbeiderne ved Kreftavdelingen som håndterer mye av de psykiske plagene behandlingen gir – og jeg tror dette er til god støtte for mange av pasientene våre – selv om vi skulle ønsket mer.

Har du noen spennende ambisjoner på vegne av kreftavdelingen?

Mine ambisjoner for Kreftavdelingen er å skape en avdeling som pasientene ønsker å behandles ved, som de ansatte er stolte av, og som er kort sagt den beste kreftavdelingen man kan tenke seg.

Hvilke utfordringer er størst når det kommer til kreft og forståelse av denne gåten?

Kreft er en sekkebetegnelse på mange ulike sykdommer, det er ikke bare èn sykdom. Derfor løser vi gjerne en kreftsykdom om gangen, eller en subtype av en kreftsykdom om gangen. Men langsomt legges mer og mer av puslespillet og vi gjør små fremskritt hele tiden. Jeg tror vi etter hvert får flere og flere kreftsykdommer vi kan omgjøre til kroniske sykdommer som pasientene kan leve med på fast medikamentell terapi, og stadig flere sykdommer kan kureres ved tidlig oppdagelse og målrettet behandling – med eller uten bruk av immunforsvaret.