Et historisk viktig dikt er Arnulf Øverlands “Du må ikke sove” fra 1937, med den kjente strofen “Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som rammer andre enn deg selv”, er brennaktuell også i dag. Billedkunstner George Costea minner oss på det med “Last chance” - et verk som reflekterer jordklodens største utfordring, nemlig klimakrisen. Og kanskje er det en oppfordring til oss nordmenn at vi ikke må sove? Kriser som vedvarer over lengre tid har et potensiale for å tretne, og nye kriser overtar dessuten stadig vår oppmerksomhet. Det kan også være lett å utvikle en tilsynelatende tro på at vi er kommet lengre enn det vi er, når norske bedrifter vifter med sine grønne sertifikater i sin velregisserte markedsblæst, for å nevne noe. Costea minner oss på at vi ikke kan hvile i dette og viser oss med bakgrunn i sin dystre erfaring fra hjemlandet, Romania, at vi globalt sett har en vei å gå. Kunstneren har hatt flere tunge internasjonale utstillinger de senere årene, bl a Group Exhibition, Marin Preda Library - Alexandria, ArtDubai (art fair), Madrid Exhibitions at Van Gogh Gallery, Paris Art Fair. Maleriene hans har høstet stor anerkjennelse.

Søppel er fremtredende elementer i verket, og er en visuell metafor for overforbruk og manglende ansvar i avfallshåndteringen.

Livsstilen vår er ikke forenlig med en trygg fremtid. Det minner billedkunstner George Costea oss på med sitt nyskapte verk “Last Chance”. Den offentlige klimadebatten er stor og ofte fagtung. Å speile samfunnets sårbarhet gjennom det visuelle kan være et viktig bidrag for å appelere til flere, og kanskje særlig de unge?

Vi leser om teoribaserte ambisjoner hvor barn skal lære å bli mer klimarobuste. Nye læreplaner skal sørge for at elever rustes til å mestre en ny krevende livssituasjon. De skal utvikle en dyptgående kunnskap om hvilke konsekvenser menneskers levesett har for natur og klima. Global trussel, etikk og teknologi er begreper som står sentralt (kilde: Utdanningsnytt.no / Sigve Ladstein, første lektor ved NLA Høgskolen, avd. for lærerutdanning/ sist oppdatert mai -23). Rent umiddelbart høres dette bra ut. Men det er interessant å se til internasjonale studier (kilde: forskning.no, sist oppdatert januar -22) som rapporterer om klimaangst blant unge, og som igjen kan medføre resignasjon, mistillit til myndigheter og psykiske lidelser. Dessuten er det en kjent sak at norsk skole gjennom flere tiår har vektlagt det teoribaserte og gjort klasserommet krevende for de som tenderer å like den kreative fagretningen ( kilde: Bergens Tidende, mars -24/ “Slik ble norsk skole ødelagt” ved Herner Sæverot og Glenn-Egil Torgersen, Professorer i pedagogikk). Noen spørsmål gjør seg gjeldende: Hvilke effekt vil en teoristyrt læring om klima ha i en allerede akademiskrettet skolehverdag hvor mange elever faller utenfor? Vil ikke gleden til naturen gjennom lek og håndverksbasert pedagogikk være fruktbart å få inn i tidlig læring, slik at elever på sikt kan ta etiske valg og være i stand til å møte jordklodens sårbarhet på en mer naturlig måte? Det vil være et paradoks om oppgraderte læreplaner med mål om klimaforbedring viser seg å være lite bærekraftige. Bør de estetiske- og praktiske fagene, som over lang tid har blitt nedtonet, endelig få større plass igjen? Vi er tross alt født kreative, men avlært leken gjennom norsk skole. Nei - vi må ikke sove!

Av: Trude Vaaga. Sosiolog og formidler. Prosjektet er et samarbeid med Bara Eiendom, Mellomrommet / Inger Bang Lunds vei 16.

KUNSTVERKET ER FOR SALG/ VELDEDIGHET: Verket selges med pris etter avtale. Format: 100x150 cm, olje på metall. Kontakt Trude, 980 16 296. Alt overskudd går uavkortet til innkjøp av tilpasset billedkunst i en utvalgt avdeling i Helse Bergen. Den som kjøper verket kan få det hjem etter gruppeutstillingen som arrangeres i Mellomrommet fredag 23. august. Følg arrangementet på Facebook for oppdateringer. Hjertelig velkommen!