HJELPEREN

in
 
 
 

Kreftforeningen står på barrikadene hver dag for å fremme forskning og individtilpasset behandling. Vi har tatt en prat med en av landets fremste spesialrådgivere, Else Støring.

HVEM

:

Else Støring, kreftsykepleier, har jobbet 8 år ved St.Olav og 17 år på Radiumhospitalet (med kreftpasienter). Ansatt i Kreftforeningen siden 2005. Har vært leder for Kreftlinjen i 7 år og jobber nå som spesialrådgiver innen kreft.

Dette intervjuet er en del av en serie med flere portretter som er laget for å promotere kunst om kreft og mental helse.

A V : Trude Vaaga
F O T O : Birgitte Heneide

 
 
 

Kjennskap til kreft gir økt sannsynlighet for tidlig oppdagelse, som igjen legger til rette for bedre prognoser og behandlingsprosesser. Kreftforeningen gjør store fremskritt for kreftsaken. I tillegg til å fremme forskning og individtilpasset behandling, jobber de aktivt for at mental helse ivaretas på beste måte for den som rammes. Vi har tatt en prat med en av landets fremste spesialrådgivere innen kreft, Else Støring.  

Les om Kreftforeningen her.

Hva er de største utfordringene rundt den komplekse kreftgåten?
Når det gjelder behandling, så er utfordringen å forstå kreftgåten. De siste årene har kreftforskere fra hele verden kommet store steg videre, men fremdeles er det mange kreftpasienter som ikke får god nok behandling. At pasientene får en skreddersydd behandling der vi vet at den virker og at den ikke gir for store senskader er essensielt.

Så er det en annen utfordring å klare å ta vare på hele mennesket som har og har hatt kreft. Både under behandling og etterpå. At pasienten er trygg under behandling er viktig for hvordan livet blir i ettertid – uavhengig av om pasienten er blitt kreftfri eller om livet skal leves videre med kreft. Livet vil aldri bli det samme etter å ha fått en kreftdiagnose. 

Hvilke tanker gjør du deg om de unge som rammes av kreft?
Mennesker i denne aldersgruppen er i en sårbar fase av livet. De skal bli selvstendige voksenpersoner, skape sitt eget hjem og stifte familie, ta utdannelse og etablere seg i yrkeslivet. Å få kreft på toppen av disse utfordringene er ekstra tøft. Mange unge som har gjennomført kreftbehandling kan også få senskader som gjør at deres kapasitet og evne til å gjennomføre de målene de har satt seg blir redusert. Rehabilitering etter gjennomført kreftbehandling er viktig, og vil for mange være avgjørende i forhold til hvordan de klarer å takle livet videre.

Å få kreft i ung alder vil også føles som en trussel på livet. Skal jeg dø? Døden er ofte fjernt for mange i den yngre aldersgruppen og mange trenger hjelp til å håndtere denne trusselen. Å få hjelp til å mestre livet etter kreft er veldig viktig, spesielt for unge mennesker.

Hva er det viktigste pasienter trenger i et behandlingsforløp slik dere ser det?
De trenger mest mulig persontilpasset behandling slik at de kan bli kreftfrie og samtidig få en behandling som reduserer risikoen for senskader. I dette ligger det også en god behandling av hele mennesket som har kreft og de pårørende. De trenger også en forutsigbarhet som minimerer unødig engstelse for hva som skal skje og også at de har en lege som kjenner historien og som pasienten føler seg trygg på. Det er utfordringer på alle disse områdene som vi i Kreftforeningen jobber med.

Hva tenker du om kreft og mental helse?
Kreftbehandling handler mye om kurering, men det handler også veldig mye om hvilken livskvalitet pasienten får etter behandling. Hvis ikke pasienten blir godt ivaretatt i forhold til sin mentale helse, så er det mange som får unødig vonde dager etter at de er ferdig behandlet. At pasienten har en kontaktperson under forløpet kan være av stor betydning. Det kan være legen, men sykepleiere kan også være til god hjelp her. I noen tilfeller kan det være at pasienten trenger psykolog, men i de fleste tilfeller er lege eller sykepleier tilstrekkelig.

Hva tenker du om individtilpasset behandling?
Det er viktig. At en klarer å finne den behandling som kan ha effekt og at pasienten slipper å få behandling som ikke har effekt, men bare bivirkninger. Målet med persontilpasset behandling er begge deler. 


Kunstutstillingen «VI SOM IKKE DØDE», Grieghallen 17.- 27. februar : Utstillingen er utsatt på ubestemt tid.

Alle verk er et resultat av samarbeidet mellom fotograf Francisco Munoz og redaktør i Tendens Trude Vaaga. Hilde Mork kuraterer utstillingen.  Utstillingen finnes digitalt og alt overskudd vies forskning/Kreftforeningen.

Visjonen er å skape en større innsikt i kreft fra et pasientståsted.










 

Teater

in
 
 
 

M I N K E N N E T H
:
«Min Kenneth» er ei klok og varm forteljing om Bømlo sin store komponist. Skodespelar Sigurd Sele rakk ikkje heilt å bli kjend med Kenneth Sivertsen. Nå står han på scenen for å hylle den musikalske storebroren han aldri fekk, men som i staden glei vekk i sjukdom og rus. 

Sigurd Sele spelar på alt. Her er alvor og humor på ei og same tid. Me får servert eit spenn av tonar og kjensler. Det gjer vondt å høyre lyden frå plata ”Blod og bensin” og desto meir vakkert at det heile avsluttast med dei mjuke tonane i songen Draumespor. 

___

A V : Trude Vaaga
F O T O : Thor Brødreskift

 
 
 

K V A
:
Teaterkonsert om Kenneth Sivertsen. Med Sigurd Sele og band. Av Sigurd Sele og Aslak Moe.

S C E N E
:
Logen, Bergen sentrum. Varigheit: ca 1 time og 20 min.

K V E N
:
Sigurd Sele, 45 år, autodidakt. Har stått på scenen sidan han var seks år gamal. Født og oppvokst på Bømlo. Aktuell med «Min Kenneth» på Det Vestnorske Teater. Skal også medverka i «Heim 4» som har premiere på nyåret.

Kenneth Sivertsen er det største som har skjedd på Bømlo sidan Olav Trygvasson kristna oss! Det seier Sigurd Sele i framsyninga «Min Kenneth». Me tok ein prat med skodespelaren.

Ditt forhold til Kenneth? 
Kenneth var femten år eldre enn meg. Ei ledestjerne som har fulgt meg heile livet og som er ein direkte årsak til at eg i dag er musikar og skodespelar

Kva er visjonen med førestillinga «Min Kenneth»? 
Det ligg jo eit ynskje om å heidre Kenneth og musikken hans. Løfte det han skapte fram og prøve å vise at han var så mykje meir enn skandalene og avisforsidene som dei fleste hugsar han frå. Det ligg og eit ynskje om å fortelje noko om rus, avhengighet og val ein tek i livet sitt. Korleis ein brukar folk rundt seg og korleis ein kan øydelegga relasjonar.
Kenneth var komponist og klovn på same tid. 

Kva tenkjer du om nettopp det?
Det er jo det eg prøver å bøta litt på med denne forestillinga, løfte fram musikken hans. For den fortener å leva vidare, men då må den brukast og oppdagast av nye generasjonar.

Kan vi kalla Kenneth ein komponist, og kva særprega han?
Kenneth var sjangeroverskridande. Han hadde jo ingen formell musikalsk utdanning. Hans skulering begrensa seg til to år ved musikklina på Voss Folkehøgskule. Dette gav han jo eit heilt unikt utgongspunkt som komponist. Han var ikkje hemma av formspråk og reglar som fins særskild i den klassiske musikken. 

Han var ekstremt utålmodig og sprang frå prosjekt til prosjekt. Det var både ein styrke og ein svakhet. For det var veldig vanskeleg for publikum å få «tak» på artisten Kenneth. Så snart han hadde laga ei jazzplate, så gav han ut eksperimentell kammermusikk, og fulgte deretter opp med ei pop-plate, og vidare ein tur innom jazz igjen, for så å gi ut ei plate med bedehusmusikk. 

Dette var sjølvsagt vanskeleg for folk å forholda seg til. 

Kva tenkjer du om denne musikalske arva?
Den enorme katalogen han etterlot seg er så vakker og står seg voldsomt godt. Plata «Spør vinden» innheld til dømes berre klassiske komposisjonar for klassisk gitar i spansk tradisjon. Desse skreiv han som syttenåring på Voss Folkehøgskule. Når ein lyttar til den plata og dei enormt komplekse komposisjonane så er det smått utruleg at de kjem frå handa til ein så ung gut. Hadde han levd i dag så hadde han fått ein heilt anna status som komponist og hadde nok blitt kalla Noregs Mozart.









 

LIVSGÅTEN

in

Man trenger ikke være fremtidsforsker for å kunne si at gode, sosiale møter er det vi trenger etter en lang tid i pandemi. Ting er i emning, samfunnet er i ferd med å gjenåpnes for fullt. Endelig kan alt bli som før. Men er det noe pandemien har lært oss, og som jeg håper vi tar med oss videre, er det  verdien av å roe ned og å verdsette de spontane øyeblikkene. Mer under bildet.

Trude Vaaga, redaktør i Tendens

En av mine favoritt billedkunstnere, Kenneth Blom, sier det slik: “Hemmeligheten både i livsgåten og i billedflaten ligger i det enkle” (Kilde: Kunstnerliv). Takk for påminnelsen!

Jeg husker så godt somrene slik de var før: Smak av salt sjø, lukten av gassbluss på hytteturer når egg skulle kokes til frokost, friheten i bare føtter på vei til stranden og omsorgen i hjemmelaget saft på flaske. La oss lage slike somre også nå.!

De siste årene har trendrapporter vist at vi er på vei bort fra bruk og kast mentaliteten. Vi er blitt gode på å investere i det som varer, både fordi vi vil ha mer stabilitet i tilværelsen, men også fordi vi er blitt mer bevisste jordklodens klimautfordringer. Og kanskje har pandemien fordret flere til å søke mer av det som appellerer til menneskesinnet?

Så ved inngangen til en velfortjent gjenåpning etter pandemi og isolasjon, gled deg også over det nøysomme. For nerven i livsgåten ligger jo i det.

-Trude, redaktør i Tendens, sommer 2021.