DEN NYE HALLEN I KRONSTADPARKEN

Det er hektiske dager for Adm. dir. i Bara Eiendom, Ingse Galtung Døsvig. Mindre hektisk blir det ikke av en noe spesiell snuoperasjon som har resultert i oppussing av en 350 m2 hall – en hall som i utgangspunktet skulle stå tom en stund til. Nå er hallen blitt til et eksperimentelt prosjekt og har fått navnet, Mellomrommet. Prosjektet er et samspill mellom Bara Eiendom og Trude Vaaga hvor hovedmålet er å bidra til god byvekst gjennom å være en inkluderende arena - en raus møteplass som jevnlig skal invitere folk inn og gi rom for et mangfold av aktiviteter. Gjennom året vil du inviteres til ulike publikumsarrangementer som panelsamtaler, kaffeslabberas, foredrag, pop up utstillinger og kunstpresentasjoner. For å nevne noe.

Et levende bygulv er hva vi ønsker oss! Det forteller Ingse Galtung Døsvig om det nye prosjektet midt i hjertet av Kronstadparken som hun i disse dager etablerer i samspill med Trude Vaaga. Hallen etableres midlertidig og vi ønsker å fylle den med liv i en fase hvor det ennå er for tidlig å etablere noe permanent. Derav navnet Mellomrommet.

DET SOSIALE LIVET I BYEN: I Bara Eiendom bygges det stein på stein og drømmen om aktive førsteetasjer realiseres litt etter litt. Ideene er mange og vidløftige; mye er allerede på plass, noe kan realiseres nå, andre ting må naturlig nok vente. Det langsiktige målet er å skape et godt sted å være; et levende område med liv fra morgen til kveld, en destinasjon og en møteplass for det nære nabolaget og hele byens befolkning.

Mellomrommet har et spennende innhold for 2024 som er verdt å merke seg:

Kunstprosjekt:

Gjennom dette året skal vi formidle det vi liker å kalle «kunst med budskap». Trude Vaaga skal i samspill med et utvalg kunstnere utforske tidsånden vi lever i.  Årets tema er dialog.

Hun spør: Hva skjer når to ulike kunstnere må samarbeide på et lerret? Hvordan kan kunsten bidra til refleksjon og dialog?

Alt dokumenteres i sosiale medier, men vi vil også inviterer publikum inn. Følg oss derfor på instagram for å få siste nytt: @mellomrommet_kronstadparken

Høstutstilling / Auksjon / Sosialt entreprenørskap

Samtlige kunstverk som skapes gjennom året samles til en stor høstutstilling med påfølgende auksjon. Prosjektet er viet et veldedig formål. Dato og fyldig informasjon om dette kommer.  Følg oss derfor på instagram for å få siste nytt: @mellomrommet_kronstadparken

Ungdommen:

For oss er det også viktig å favne om ungdommen, og å inspirere dem til kreative veivalg dersom det viser seg at deres drømmer ligger i det. Gratis workshops i grafitti garasjen vår og tilgjengelig malerutstyr for det vi har valgt å kalle “åpent atelier” er noen av stikkordene som er verdt å trekke frem. Kjenner dere noen ungdommer som kunne ha glede av hallen? Da håper vi at de finner veien hit til oss i Inger Bang Lundsvei 16. Følg oss derfor på instagram for å få siste nytt: @mellomrommet_kronstadparken

Utleie for eksterne aktører:

Hallen er ypperlig som kurs og konferansesenter, samt til fest og feiring. Den er lys, luftig og rommer mellom 80 - 120 gjester. Når vi ikke har pågående aktiviteter her selv er hallen mulig å leie. Kontakt oss gjerne.

Kontaktperson

Trude Vaaga, 980 16 296.

POLITI

HUMOR PÅ ALVOR: Det er interessant å gå i teater om dagen, særleg når saka om politivald i Bergen vert sett opp som ein “True crime” komedie på Det Vestnorske Teateret. Ei framsyning som kaster lys over ei brutal historie frå det offentlege rom. Som Dagsavisen skriv om framsyninga: “En true crime som knapt er til å tro”.

Skodespelar: Reidun Melvær Berge. Foto: Andreas Roksvåg

Ettersom den relativt ferske teatersjefen skiltar med djup kjennskap til norgeshistoria sine verste justismord, og har nytta heile sin teaterkarriere til å studera rettstryggleik, låg framsyninga “Politi” berre og venta på å bli laga og spela. Allereie i fjor haust kom Thomas Bye med eit kraftig hint om kva publikum kan vente seg dei neste åra i teatersalen på Det Vestnorske, då han introduserte seg sjølv med monologen “0+0=4”. Nå spelar del 1 i trilogien “Politi” fram til 2. mars. Manusforfatter og regissør Aslak Moe har laga ei kompakt (takk!) framsyning som gir eit godt innblikk frå fyrste periode av politivoldsaka i Bergen. I den fyrste delen av trilogien får ein innblikk i sytti- og åttitalet. Som teateret sjølv skriv i ei pressemelding: Ho hadde si spede byrjing tilbake i 1971, og i 1981 kom juristen Edvard Vogt og jusstudenten Gunnar Nordhus ut med ein omfattande rapport, som hevda at det var omkring 360 tilfelle av politivald i Bergen, årleg. Den sjokkerande rapporten slo ned som ei bombe og blei møtt med kraftig kritikk.

Del 1 tek føre seg 1970-1990 om politiet i Bergen, og skodespelarar i stykket er Sigmund Njøs Hovind, Reidun Melvær Berge og Kasper Skovli Botnen.

MUNTERHET + ETTERTANKE: Det er underfortalte moment i historien som vert løfta fram i lyset gjennom denne kunstneriske inngangen som det teateret gir. Og sjølv med muntre innslag klarer framsyninga å få fram det alvoret som ligg i sjølve spørsmåla: Var det verkeleg ein kultur for vald i bergenspolitiet? Meinte politifolka at dei var heva over lova? Eller var kritikken konstruert av «kvasi-forskarar» som ønska å sverte alle som sit på makt? Vidare kan ein undre seg: Korleis blir ein møtt av overmakta i dag? Del 1 speglar politiet for 50 år sida, kva nå?

KUNSTEN SI ROLLE: Kanskje er det vågalt å lage teater av slikt? Men det viser seg gong på gong at tradisjonelle debatter i det offentlege rom ikkje alltid er nok til å få folk til å vakne og til å kaste lys over urett. Teaterframsyninga “Politi” er ein sterk måte å kommunisere politivaldsaka på. Sjølv om ikkje denne del 1-framsyninga avdekker eller konkluderer noko særskild, tvinger den fram store spørsmål til ettertanke. Dei bør i grunn vere nok til å følgje trilogien vidare. God framsyning!

Du kan oppleve den på Det Vestnorske Teateret tysdag til laurdag til og med 2. mars.

Av: Trude Vaaga. Foto: Andreas Roksvåg

Håkan Sandell refleksjoner

Kjære betrakter! Det skal godt gjøres å forlate Gøril Fuhrs kunstverk uten å ha undret seg, uten å ha stoppet opp. Hennes helt spesielle uttrykk krever sin skribent. Det er med stor ydmykhet at jeg kan vise til anerkjente Håkan Sandells tekst, hvor han i tillegg til å si noe om Fuhrs stilmessige og malertekniske kvaliteter, også bringer inn poetiske refleksjoner som fester seg i sjelen. Teksten finner du under bildet. Jenten på bildet er ankommet Bergen, og kanskje er hun sirkusdirektørens datter? Kom og undre deg sammen med oss! Velkommen på Vernissage torsdag 1. Februar kl 19.00 i Urdihuset, Bergen //Trude Vaaga, formidler.

Verk av Gøril Fuhr - “Cirkus”, olje og kull på lerret, format 100x100 inkl ramme. Pris 36.000 kr. For tilsendt verksliste kontakt: trude@conseptnord.no / 980 16 296

Gøril Fuhrs här aktuella ny-figurativa målningar hade bara kunnat utföras i vår egen tid, med deras stora monokroma eller obemålade bakgrundsfält, som öppnar upp rymd med sina optiska effekter. Men de markerade ytterlinjerna anknyter till det nästsenaste århundradeskiftets jugendslingor. Med vad som har utvecklats till den mest delikata linjeföring, tunn och känslig i underlaget till färgerna, där bakgrundsteckningen ofta lämnas synlig. Medan motivupprepningarna leder tanken till de gamla mästarnas studioproduktion, och som vi i vår egen tid känner igen från Andy Warhols bildserier. En upprepning av lätt varierade motiv, som sedda samman ger en mental påverkan hos betraktaren. 

 Det är ett måleri som på en och samma gång bär en abstraktionsnivå, kretsande kring färg och form, utan uttalat budskap, och som är symbolmättat, med sina teman av dubbelspeglingar och tvillingmotiv (betraktad - betraktare), därtill av hur flera gestalter tycks vara både barn och vuxna samtidigt. Gestalter på så vis i besittelse av hemligheter snarare på ett mytiskt plan, än så som avbildade individer. Det realistiska utanverket döljer en drömmens natur. Det är i hög grad inre världar vi möter, och som görs levande i ett måleri där ansiktet står i centrum. 

 Melankolin är påfallande. I Pike med gåsunger/Girl with goslings understryker de magra vidjekvistarna och flickans små händer en sårbarhet som behöver värjas, och med undrande frågor inför livet: kan det ställas tillit till att löften infrias, i här en näranog nollställd meditationspunkt, som med återhållet uttryck lämnas öppen till betydelsen. Både varm och aningen skrämmande framstår Cirkus/Sirkus, är det cirkusdirektörens eller akrobaternas dotter vi ser? Även här med en undran inför det kommande livet, vilande i sig själv, behärskat allvarlig under festflaggorna. Åter står vi inför en meditationspunkt, som ser tillbaka på oss, medan tiden står still. 

 Ett nytt motiv, i vilket det tidigare vemodet viker undan, är det av de helt unga kvinnor som likt i ungrenässansens scenerier träder ut i ett förnyat liv av vår och förhoppningar, rentav en ny tidsepok. Element av en viss mild humor och självironi gör sig påminda, en blinkning av vad man kanske vågar kalla livsvisdom. I bilder vilka bär lätt som en fjäder sina underliggande existentiella utsagor. För så förhåller det sig ju med magi, trolleritricket skall inte verka svårt och skickligheten förefalla oansträngd. 

/Håkan Sandell

 -Håkan Sandell er en svensk poet og kunstskribent. Han medvirker i Norge som litteraturanmelder i Ny Tid.

LIVETS LUKSUS

Gjennom høsten har jeg vært så heldig å lære billedkunstner Gøril Fuhr å kjenne og fått høre om prosessen bak hvert maleri. Fuhr jobber langtekkelig på den gode måten. Håndverksbegrepet har kommet opp til overflaten som noe særdeles essensielt etterhvert som jeg har fulgt henne. Langsommeligheten jeg fornemmer vil jeg betegne som livets luksus, og det særlig i en tid som vi lever i nå. Den enorme informasjonsflommen vi må forholde oss til kan være tyngende for de fleste. Vi bombaderes med inntrykk og tvinges til raske skift. Fuhrs bilder maner til stillhet, og jeg er utrolig takknemlig over å formidle nettopp henne ved inngangen til det nye året.

Åpner utstilling på Urdihuset torsdag 1. Februar kl 19.00. Til tross for økende popularitet og stor etterspørsel har kunstneren få utstillinger. Med fare for å fremstå pompøs nå, tør jeg likevel å påstå at en Fuhr utstilling er lukrativt å få med seg.

I vårt moderne samfunn hopper vi ofte bukk over noen prosesser for effektivitetens skyld. Hos Gøril er det ikke sånn. Livets luksus er for henne møysommelighet. Og få lov til å bruke den tiden ting tar. Lerretene som lages er en viktig del av hele malerprosessen hennes.

Gøril Fuhr inspirerer oss til å stoppe opp gjennom sitt helt spesielle formspråk. Fargepaletten er lavmælt. Maleriene fremstår milde, samtidig som karakterene er presise og tydelige. Karakterene oser integritet. Det er spennende å møte blikket deres. Som betrakter blir man fanget om man vil eller ei. Som den velkjente kunstskribenten Håkan Sandell har uttalt om skikkelsene:
“Deres frontale posisjon er konfronterende på betrakteren, og tvinger en til å ta stilling til henne/dem, enten man liker dem eller ikke”.

POETISK RO: Maleriene er jordnære med lavmælt fargepalett. Som flere kjente kunstkritikere har sagt og som Håkan Sandell har sammenfattet slik: Med "japanska influenser", med en "mild symbolism utan dekadens". Det har kallats för "mjukt stämningsmåleri i dämpade färgskalor", "mjukt och suggestivt", och även förbundits med "Picassos formsnåla och melankoliska rosa period", fastän "utan att utgöra pasticher på äldre måleri". Man har betonat hennes "lyhördhet för uttryck och stämningslägen". Med tillägget, "utan att kunna sätta fingret på några direkta förebilder". 

“Når bildet til slutt har fått det utrykket jeg ønsker, etter flere malessesioner, lar jeg det tørke en god stund. Jeg avslutter med et tynt lag ferniss, ikke for å gjøre bildet blankt, men for å fiksere det kullet som skaper konturene”.

SMÅ VOKSNE SKIKKELSER MED INTEGRITET:Jeg maler barn, oftest gammeldagse, men litt tidløse spøkelsesaktige melankolske barn. Barna jeg velger er ofte i en alder som representerer en brytning, fra liten til skolebarn, eller fra barn til ungdom, da dette er perioder i et barns liv der mye skjer og med mye endring og indre liv. Jeg prøver gjennom små grep å gi betrakteren et behov for å fundere rundt hvem dette barnet er og hvilket liv hun har levd, ofte med et blikk til egen barndom - Gøril Fuhr.

Velkommen på utstillingen!

Trude Vaaga, formidler. På vegne av Urdihuset.

MER OM GØRIL FUHR:

Født i Tromsø, oppvokst i Stavanger, men flyttet til Oslo da hun var 18 år for å begynne på kunstfaglinje på en folkehøyskole. Deretter fulgte 2 år ved Einar Granum og Oslo tegne- og malerskole.
Hun var på den tiden veldig opptatt av den klassiske figurasjon men utviklet etterhvert sitt maleriske uttrykk gjennom kjennskap til Retrogardet.
De var opptatt av videreførelsen av tradisjonene i kunst, musikk og litteratur, men uenig til f eks Nerdrumskolens bruk av kitsch-begrepet.

Gjennom Retrogardet ble hun kjent med en kunstner som het Thomas Knarvik, som hadde beveget seg bort fra det helt strenge klassiske maleriet.

I kombinasjon med egen stigende interesse for et annet malerisk utrykk enn det hun fant i den klassiske tradisjonen, føltes det befriende å kunne tenke figurasjon på en litt annen måte i atelieret hos ham. Det ble to lærerike år hos Thomas Knarvik. Hun utviklet en interesse for japansk kunst og tresnitt og inkorporerte etter hvert deler av det japanske uttrykket i egne bilder.
Hun er opptatt av de «stille» uttrykkene i et ansikt, et blikk eller i en bevegelse, og gjennom det fortelle små historier.

 I forbindelse med at hun fikk barn ble det naturlig å ta barn inn i billedverdenen. En ny mystikk og undring oppstod gjennom barnet hun fikk. Frem til da hadde skikkelsene stort sett vært kvinner.

Arbeidsprossessen hennes har vært preget av den klassisk læring. Hun starter starter med å spenne opp lerret, for så å lime dem med harelim gjennom flere dager.
Dette er en tidkrevende og møysommelig prosess. Lerret skal spennes opp riktig uten bulker eller skjevheter. I dag kan en stort sett kjøpe ferdig oppspente lerret, men Gøril liker å gjøre dette selv. Det minner en på at man faktisk driver med et håndverk, forteller hun. Så snart lerretene er klare starter hun som regel med å tegne opp motivet med kullstift. Skisseaktig først, for så å gå mer detaljert til verks. Hun holder tegningen løs nok til at det kan foretas endringer underveis når hun begynner å male.

I og med at hun kun jobber på limt lerret, og ikke et grunnet lerret, er feilingsmarginen i maleprosessen liten. Fuhr etterstreber å oppnå en flate i maleriet som oppleves levende både på nært og langt hold. Det skal beholdes en sjattering i flaten, som gjenspeiler lagene med farge som bildet bygges opp av. Dersom hun mislykkes med det, opplever hun maleflaten som «lukket» og bildet føles «dødt» - det fremstår kun som «maling på lerret» og blir da forkastet. Det skjer heldigvis ikke veldig ofte, forteller hun.

Kreftforskeren

F A K T A
Oddbjørn Straume, 55 år. Tiltrer stillingen som direktør ved kreftavdelingen på Haukeland Universitetssjukehus.

Dette intervjuet ble laget i 2022 som en del av en større serie portretter for å promotere kunst med temaet «kreft og mental helse”

A V : Trude Vaaga
F O T O : Tove Lise Mossestad

Utdanning, medisin ved UIB. Lege ved Kreftavdelingen på Haukeland Universitetssjukehus 50%, Kreftforsker 50%, Professor UIB 20%. Tiltrer stillingen som ny direktør ved kreftavdelingen 1. februar 2024.  

---

I en pressemelding fra Haukeland Universitetssjukehus ble det denne uken annonsert at lege og kreftforsker, Oddbjørn Straume, tiltrer som den nye direktøren for kreftavdelingen fra og med 1. Februar 2024. Straume er ansett som en kompetent kliniker og erfaren forsker, og med grundig kjennskap til avdelingen og sykehuset forøvrig. Den kommende direktøren deltok høsten 2021 og vinteren 2022 i Tendens sitt kunstprosjekt “Vi som ikke døde” . I den forbindelse hadde vi gleden av å intervjue ham. Her kan du lese det:

Å løse kreftgåten - en saga blott?

Før var standarden at man døde av kreft. I dag er målet å overleve kreft. Samtidig er det et faktum at kreft er den vanligste årsaken til prematur død i vestlige land akkurat nå. Det finnes ikke en fullgod løsning på kreft før den kan kureres sies det. Men i følge kreftlege- og forsker ved Haukeland Universitetssykehus Oddbjørn Straume må vi redefinere denne tanken noe.  

Selv om forskning har sørget for at kreft har gått fra å være ensbetydende med død til at den i flere tilfeller kan kureres, finnes det fremdeles kreftformer som svært få overlever og som ikke lar seg kurere av tradisjonelle behandlingsmetoder som kirurgi, cellegift og stråling.

Å løse den store kreftgåten med tanke på komplette kureringsmetoder er antagelig umulig, forteller Straume, men legger samtidig til at vi er på god vei mot mer målrettede behandlinger som er et stort løft for fremtidens pasienter. Når det kommer til ny banebrytende kunnskap mener han vi har mye å hente i biologien. 

Hva er kreft?
Kreft er keiseren av alle sykdommer (ref. boken med samme navn). Kreft er den vanligste årsaken til prematur død i vestlige land nå. Det er en genetisk sykdom, dvs at den skyldes skade (mutasjoner) i genene/ DNA. Mutasjonene gjør at celler vokser ukontrollert og danner svulster, samt kan spre seg og skade andre organer. 

Hva er nerven i god forskning slik du ser det?
Jeg tror man må ha nok respekt for sykdommen til å innse at det ikke er noen enkle løsninger. Man må være grundig og tålmodig, men samtidig kreativ og nysgjerrig for å komme videre. 

Har kapasiteten til forskere blitt rammet under pandemien, evt hvordan?
Nei, ikke noe særlig

Hvor ligger nøkkelen for å løse den store kreftgåten?
Jeg tror ikke vi kommer til å løse kreftgåten. Jeg ser på kreft som nærmest en naturlov. Det er en større gåte at kroppen kan forsvare seg mot kreft og holde seg i live i 90 år. Jeg tror at nøkkelen for å finne bedre behandling av kreft samt å forebygge ligger i å lære av biologien. Evolusjonen har skapt velfungerende flercellede skapninger gjennom de siste to mrd årene. Mekanismer som naturlig beskytter mot kreft bør studeres mer og utnyttes. 

Hvor står Norge forskningsmessig sett i forhold til andre land, og benytter vi global kompetanse i stor nok grad?
I forhold til størrelse og innbyggertall synes jeg vi gjør det bra. Kreftforskningen har ingen landegrenser. Samarbeidet globalt er godt. 

Hva er fremtidens behandlingsformer slik du ser det?
Jeg har et håp om at de klassiske behandlingsformene som skader alle cellene i kroppen (cellegift og stråling) i stor grad byttes ut med mer målrettede behandlinger og immunterapi. Vi er på vei dit. Den senere tids nye behandlinger er mye mindre toksisk og pasienter har bedre livskvalitet underveis. Nye data tyder også på at vi kan bruke mindre cellegift enn vi har gjort tidligere for å forebygge tilbakefall. 

Er systemet i helsevesenet godt nok med tanke på å utnytte den optimale kompetansen dere forskere besitter
Jeg vet ikke helt. Jeg føler meg ikke særlig hemmet og synes at arbeidet er organisert bra. 

Som kreftlege jobber du med å kurere pasienter. Hva tenker du om mental behandling og oppfølging i etterkant av behandlingen??
Vi glemmer nok litt at pasienter som kureres skal leve videre og kan trenge litt støtte også etter behandlingen. Vi fokuserer mest på å behandle sykdommen, og når det er gjort tar vi inn neste pasient. 

---

PROGRAMDRYSS

Nostalgi i samspill med billedkunstner Gøril Fuhr: I Michael Krohnsgate finner du vakre Urdihuset med store søyler i front og et bygg med skikkelig historisk sus. Som et av de første husene i Bergen ble det fredet i 1923.

Foto: Mossestad Foto

Stuene er oppgradert med mørke sisaltepper og interiøret er i lyse farger. Takhøyden på hele fire meter gjør stemningen nostalgisk og det er ingen tvil om at denne helheten vil favne om maleriene til Fuhr på en god måte.

Denne høsten har Gøril Fuhr fått flere henvendelser fra potensielle kunstkjøpere, men den pågående produksjonen er viet utstillingen hos oss i Bergen. Nå klargjøres det til storslått åpning. Velkommen til vernissage torsdag 1. Februar kl 19.00 - 22.00.

I kjent Tendens/Urdihuset stil garanterer vi god stemning med godt i glasset og små smakshemmeligheter på store fat. Huset er raust og rommelig. Ta med kollegaer og venner og nyt denne stemningsfulle kvelden sammen med oss.

FORSNAKK før offisiell åpning. En samtale mellom formidler og kunstner.

Tone Kroken, som er en av Norges fremste interiørstylister, setter ofte kunst i sentrum i sine prosjekter. På bildet vises et av Gøril Fuhrs malerier. Stylisten deltar i samtale også.

For spørsmål er du velkommen til å ta kontakt: trude@conseptnord.no / 980 16 296

/Trude Vaaga, formidler.